sambar

Sambar er et stort hjortedyr. Den blir rundt to meter lang og hanndyr er større enn hunndyr. Hannen har skulderhøyde på 120–160 centimeter og veier vanligvis mellom 180 og 300 kilo. Tilsvarende har hunnen skulderhøyde på 100–140 centimeter og en vekt på 130–230 kilo. Sambar på øyer som Taiwan er mindre.

Bare hannen har gevir. Geviret har oftest seks takker hos voksne dyr, og kan bli om lag én meter langt. Øyetakken er lang og kraftig, og topptakkene er rettet fremover. Perioden for gevirfelling og gevirvekst varierer innen utbredelsesområdet, og er mindre synkron ved ekvator.

Pelsen er jevnt over brun eller mørkebrun, også på undersiden, men bakre del av buken og innsiden av låra er ofte noe lysere. Halen er relativt lang (25–35 centimeter), og hanndyr er gjerne langraggete i øvre del av halsen. Hunnen er ofte noe lysere i pelsen enn hannen. Ulikt mange andre skogslevende hjorteviltarter, har ikke sambarkalver utpreget lyse flekker i pelsen ved fødsel.

Sambarhjorter er skogsdyr og trives i svært ulike skogstyper fra fuktig løvskog til tørre barskogsområder og fjellskog opp til 3000–4000 meter over havet. De opptrer oftest enkeltvis (hanndyr) eller i små grupper. Hanndyr er generelt mer solitære enn hunndyr, som danner små familiegrupper vanligvis bestående av et voksent hunndyr, fjordyr og kalver. Under brunsten prøver hanndyr å kontrollere harem av hunndyr, og det er da ikke uvanlig å se grupper på 6–8 individer. Større grupper er oftest knyttet til spesielt attraktive beiteforhold eller vannkilder.

Sambarhjorter er relativt stedegne. Det vil si at store deler av året finnes individer og grupper innen et begrenset område. Hanndyr er mer mobile enn hunndyr, spesielt i brunstperioden. Leveområdet til hanndyr oppgis vanligvis å være 5–15 kvadratkilometer, og 2–5 kvadratkilometer for hunndyr og grupper av ungdyr.

Sambarhjorter blir kjønnsmodne når de er 1 ½–2 år gamle, men hanner får sjelden reproduktiv uttelling før de er 4–5 år. Etter en drektighetsperiode på 245–260 dager fødes vanligvis én kalv som veier 5–9 kilo. Det kan skje til forskjellige tider av året, men brunstperioden er i hovedsak fra september til januar (oktober–desember). De første 2–3 månedene lever kalver og mordyr i tett kontakt, og i omgivelser som gir godt skjul mot farer som tigere og leoparder.

Dietten består av et bredt utvalg gress, urter, lauvverk og annen plantekost som finnes i leveområdet, eksempelvis vannplanter. Sambarhjorter finnes ofte i tilknytning til vann, og de er gode svømmere.

Sambar har sin opprinnelse i sentrale deler av Asia og finnes i skogsområder opp til 3000 meter over havet. Arten er i dag utbredt fra India i vest, gjennom Sørøst-Asia til vestre deler av Kina. Det inkluderer også øyer i Filippinene, Sri Lanka, Borneo og Sumatra. Sambar er innført blant annet til Australia, New Zealand, Sør-Afrika og USA.

Sambar er en partået drøvtygger og klovdyrart innen orden Artiodactyla, underorden Ruminantia og familien Cervidae. Videre inngår den i underfamilien Cervinae og undergruppen Cervini. Nyere systematikk plasserer sambarhjorten i slekten Rusa, atskilt fra andre slekter i samme gruppe. Sambarhjort varierer i størrelse innen utbredelsesområdet, og flere underarter er beskrevet uten at systematikken er helt avklart.

• klovdyr
• hjortedyr