saltsyre

saltsyre, hydrogenkloridsyre, HCl, sterk ikke-oksiderende syre, en vandig løsning av hydrogenklorid. Den fremstilles ved å lede hydrogenkloridgass ned i vann. En slik mettet løsning ved 20 °C inneholder 42,02 vektprosent HCl. Løsningens densitet er 1,205 g/cm³. Den mest konsentrerte saltsyre i handelen er ca. 38 vektprosent, densiteten er 1,19 g/cm³. Denne har en ubehagelig, stikkende lukt, og ryker sterkt i fuktig luft, og kalles derfor rykende saltsyre. Røyken kommer av at syren avgir hydrogenklorid, som tar til seg fuktighet fra luften og danner saltsyredråper. De vanligste konsentrasjonene i handelen er ca. 25, 32 og 38 vektprosent HCl.

Kjemisk ren saltsyre er en fargeløs, vannklar væske. Som handelsvare er rå saltsyre gulfarget på grunn av forurensninger, hovedsakelig av jern(III)kloridkompleks. Fortynnet saltsyre er praktisk talt fullstendig protolysert: HCl + H₂O = H₃O⁺ + Cl⁻. Den er en meget sterk syre som viser alle typiske syreegenskaper (se syrer), protolysekonstant pK_a∼–7. Saltsyrens salter kalles klorider. I naturen forekommer saltsyre leilighetsvis i vulkangasser.

Bruk

Saltsyre blir brukt i kjemiske laboratorier for analytiske og preparative formål. I industrien har saltsyre omfattende anvendelse, f.eks. i petroleums- og plastindustrien, til aktivering av oljekilder, ved opparbeidelse av malmer for fremstilling av metaller og etsing av metaller, for galvaniske formål, i fotografisk og grafisk industri, for rensing og etsning av metaller, fremstilling av klorider, klorkalk o.l., fjerning av kjelstein, atskilling av fettsyrer fra såpevann, regenerasjon av ionebyttere, dybdeboringer i kalkfjell, ved fargestoffsynteser, i næringsmiddelindustrien, i landbruket til konservering av grøntfôr m.m.

Historikk

Det antas at allerede de første alkymister har hatt kjennskap til saltsyre. I første halvdel av 1400-tallet ble saltsyre fremstilt av steinsalt (natriumklorid) og jernvitriol (jern(II)sulfat). Senere gikk man over til å fremstille saltsyre ved direkte innvirkning av svovelsyre på natriumklorid: 2NaCl + H₂SO₄ = Na₂SO₄ + 2HCl. Den første som fremstilte saltsyre på denne måten, var J. R. Glauber (1604–70). Industriell fremstilling av saltsyre etter denne metoden tok til i Storbritannia fra 1863. I dag oppnås hydrogenklorid også ved direkte reaksjon mellom hydrogen og klor, H₂ + Cl₂ = 2HCl, eller som biprodukt ved klorering av hydrogenkarboner. Hydrogenklorid ble angivelig oppdaget av Basilius Valentinus på 1400-tallet, men ble med sikkerhet fremstilt i gassform for første gang 1772 av J. Priestley (1733–1804). Det franske navnet acide muriatique av lat. muria, saltlake, stammer fra A. L. Lavoisier (1743–94).

Fysiologisk virkning

Innånding av saltsyredamp fører til lungebetennelse, til slutt blir lungeblærene angrepet slik at blod trenger inn i lungehulrommene. Saltsyre som kommer på huden, trenger inn gjennom hudporene og gir røde flekker, blærer og brennende smerter. Konsentrert saltsyre fremkaller smertefulle etsninger i hals, spiserør og mage, senere også heshet, åndenød, hjertesvakhet og besvimelsesanfall, ofte med dødelig utgang. Administrativ norm for saltsyregass i arbeidsmiljøet er 7 mg HCl/m³ luft.

Som motmiddel mot saltsyre som er blitt svelget, brukes melk, magnesiumoksid, såpe, brekkmiddel, magepumping. Saltsyre som kommer på huden, vaskes av med mye vann, og deretter etterbehandles hudstedet med fortynnet natron- eller sodaløsning, fortynnet salmiakkspiritus o.l.

Fysiologisk betydning

Forgiftning

Saltsyre er meget sterkt etsende, den fremkaller hvis man svelger den, en voldsom mage-tarmbetennelse med oppkast og diaré. Senere kan det oppstå perforasjon eller striktur (forsnevring). Behandles med nøytraliserende midler: natron, kritt, melk, egg eller såpeoppløsning, samt avførende midler.