Salt brukes som smakstilsetning i mat og som det mest utbredte konserveringsmiddel for kjøtt, fisk, meieriprodukter m.m. Det er nødvendig for fysiologiske prosesser hos både mennesker og dyr.
Det fysiologiske behovet for salt (NaCl) er anslått til 0,5–1 g per person per dag, mens det gjennomsnittlige dagsforbruket gjennom vanlig norsk kosthold er beregnet til hele 10 g per person. Mesteparten av saltet kommer fra industribearbeidede matvarer og råvarer. Saltet som tilsettes under tilberedning og spising, utgjør bare ca. 30 % av forbruket. Høyt innhold av salt, dvs. av natrium, i kosten er en risikofaktor for utvikling av høyt blodtrykk. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å redusere inntaket til under 5 g per person per dag for å redusere denne risikoen. Personer med høyt blodtrykk, eller hjerte- eller nyresvikt, anbefales saltfattig kost ned mot 2 g per person per dag.
Bruk av salt til konservering av mat er i det tyvende århundre blitt betydelig redusert gjennom nye metoder som hermetisering, kjøling, frysing m.m. Næringsmiddelindustrien reduserte gjennom 1980- og 1990-årene gradvis saltinnholdet i sine produkter, f.eks. i brød. Noe salt må imidlertid benyttes ved baking, fordi saltet i tillegg til å påvirke smaken, styrker bindingene i glutennettverket.
Salt brukes i industrien som råstoff for andre natriumforbindelser, til produksjon av klor, saltsyre og utallige andre forbindelser. Det brukes også bl.a. til vannbehandling og veisalting.
Gjennom tidene har salt vært brukt som betalingsmiddel, og det har vært gjenstand for kriger og opprør. Saltets store betydning kan spores i uttrykk som «ikke verdt sitt salt» og i den eldgamle skikken å gi besøkende salt og brød i velkomstgave. I antikken betalte grekerne for slaver med salt, og de romerske soldatene fikk egne saltrasjoner, salarium, som har gitt opphav til ordet salær.
I mange land ble salthandelen gjenstand for spesielle skatter og monopolisering; fra moderne tid kjenner vi Gandhis marsj mot havet som et eksempel på folkelige opprør mot slike ordninger.