Statens Museum for Kunst (København)

«Salomonisk dom», oljemaleri av den nederlandske kunstneren Peter Paul Rubens, utført rundt 1617. Historien om den salomoniske dommen har vært et hyppig motiv for kunstnere.

En salomonisk dom er en kløktig og uangripelig løsning på et vanskelig stridsspørsmål. Begrepet kommer av en fortelling i Første Kongebok i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet (kapittel 3, vers 16–28). I fortellingen dømmer Israels konge Salomo, sønn av kong David, i en strid mellom to mødre om et barn.

Faktaboks

Uttale
salomˈonisk dom

Fortellingen

Fortellingen begynner med to prostituerte kvinner som bor i samme hus. Begge kvinnene har nylig født. Et av de nyfødte barna dør av kvelning, og hver av kvinnene hevder at det barnet som er igjen, er deres. De to kvinnene drar til Salomo for å få avgjort striden. Salomo befaler at barnet skal kuttes i to med et sverd, og hver av kvinnene skal få halvparten. Barnets mor holder ikke ut at sønnen hennes skal bli drept, så hun tilbyr den andre kvinnen barnet umiddelbart, for på den måten å redde barnet sitt fra døden. Den andre kvinnen insisterer imidlertid på Salomos forslag om å dele barnet i to. Slik blir det avslørt at denne kvinnen ikke er barnets mor, og Salomo gir barnet tilbake til moren sin. Hele Israel får høre om Salomos domsavgjørelse, og får ærefrykt for ham. Fortellingen konkluderer med at Salomo dømte rett fordi Guds visdom er «i» ham (kapittel 3, vers 28). Fortellingen fremhever Salomos visdom og dømmekraft, og illustrerer hans «lydhøre hjerte» (kapittel 3, vers 9) og hans evne til å høre hva som er rett (kapittel 3, vers 11). Fortellingen følger etter to vers som forteller at Salomo er gitt løfte om visdom (Første Kongebok kapittel 3, vers 12-13).

Den dramatiske fortellingen om Salomos dom inneholder stor fortellerkunst og slagferdig ordkunstneri. For eksempel finner vi en kiasme i dialogen mellom de to kvinnene, som gjentas av Salomo (i kapittel 3, vers 23), med variasjoner over uttrykkene «din sønn som er død», og «min sønn som lever». Salomos instruksjon (i kapittel 3, vers 27) spiller på morens bønn (i kapittel 3, vers 26), med variasjoner over uttrykk om det levende barnet som ikke skal drepes.

Vandrefortelling

Fortellingen om Salomos dom i striden mellom de to mødrene er en vandrefortelling, det vil si at motivet i fortellingen er kjent fra flere steder. Den er for eksempel kjent i det kinesiske dramaet Hoei-lan-ki, «Krittringen», fra Yuan-dynastiet (1271-1368). Her risser en dommer inn en sirkel på bakken, med et barn i midten. To kvinner kjemper om retten til gutten, og befales å dra i ham i hver sin arm. Den ene kvinnen holder ikke ut at barnet kan bli skadd. Fordi hun skåner gutten ved å ikke dra i armen hans, blir hun dømt til å være hans ekte mor. Denne versjonen av fortellingen er blant annet blitt omarbeidet til et skuespill av Bertolt Brecht, kalt «Den kaukasiske krittringen» (1945), hvor fortellingen er plasser i et Kaukasus rammet av borgerkrig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg