Salmebok er samlinger av sanger til bruk under gudstjenesten og i hjem og skole. Martin Luther utgav den første salmebok i 1524. Presten Hans Thomissøns salmebok var den offisielle i Danmark-Norge 1569–1699, da den ble avløst av Kingos salmebok. I 1778 kom Guldbergs salmebok og allerede i 1798 Den evangelisk kristelige salmebok. Fra 1840 begynte man å arbeide for en ny salmebok i Norge; mest utbredt ble M. B. Landstads salmebok fra 1869, men noen menigheter tok i bruk A. Hauges salmebok (autorisert i 1873).
I 1892 ble en rekke nynorske salmer autorisert til kirkebruk gjennom Elias Blix' samling Nokre salmar. Stiftsprost Gustav Jensen reviderte Landstads salmebok; Landstads reviderte salmebok ble autorisert i 1924 og inneholdt salmer i begge målformer. I 1925 kom Nynorsk salmebok, ved Peter Hognestad, Bernt Støylen og Anders Hovden. Den hadde bare nynorske salmer, men i 1927 fikk den et tillegg på 200 salmer på bokmål. I 1954 ble det nedsatt en salmeboknemnd, som leverte et utkast til en ny felles salmebok i 1967. Liturgikommisjonen av 1965 overtok ved sin salmebokkomité arbeidet med ny norsk salmebok. I 1973 gav den ut Salmer 1973 til bruk ved siden av de autoriserte salmebøker.
Liturgikommisjonen sendte i 1981 ut sitt Forslag til felles salmebok for Den norske kirke (NOU 1981: 40), som ble godkjent 1984 og utgitt som Norsk Salmebok 1985. Nytt salmeboktillegg ble tatt i bruk fra 1997.