Sagtang - Fucus seratus

Sagtang (Fucuc seratus) er blant Norges mest vanlige brunalger, og en av flere nærstående arter i slekten Fucus som finnes langs norskekysten.

Fucus serratus

Fucus serratus, sagtang. Foto fra: Glatved, Djursland, Danmark

Sagtang er art alger som er blant Norges mest vanlige brunalger. Den er en av flere nærstående arter i slekten Fucus som finnes langs norskekysten.

Faktaboks

Også kjent som
hummertang havtang
Vitenskapelig navn
Fucus serratus
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Den 30-60 cm høye, olivenbrune makroalgen er lett å kjenne igjen. Arten kan skilles fra andre tangarter på de flate og båndformede gaffelformede bladene, med typiske sagtannlignende rander på hver side av den tydelige midtribben.

I motsetning til blæretang (Fucus vesiculosus) mangler sagtang-bladene flyteblærer. Bladene er heller ikke spiralformede som hos spiraltang (Fucus spiralis). Sagtang kan imidlertid hybridisere med andre Fucus-arter, slik som med gjelvtang (Fucus evanescens). Dette kan noen ganger gjøre artsbestemmelsen svært vanskelig.

Vekst og utvikling

Om høsten svulmer noen av sagtangens skuddspisser opp, blir svampaktige og fylles med slim. Disse flate formeringsenhetene, såkalte fruktlegemer eller reseptakler, har som har gruver, såkalte konseptakler, hvor det dannes hannlige eller hunnlige formeringsorganer (fruktlegemer som inneholder reproduksjonsceller).

Sagtang er særbu, det vil si at de hannlige og hunnlige reproduksjonscellene er på ulike individer. Når reproduksjonscellene er modne, kommer sædcellene og eggene ut av fruktlegemene og legger seg på bladoverflaten. Fruktlegemene ser da slimete ut. Etter at eggene er befruktet av sædcellene, utvikles det nye alger.

Utbredelse og voksested

Fucus serratus

Fucus serratus, sagtang. Foto fra: Als Odde ved Mariager Fjords udløb

Som alle andre Fucus-arter, forekommer sagtangen bare på den nordlige halvkule. Langs kysten av Nord-Amerika finnes arten ved Nova Scotia og i St. Lawrence-bukta i Canada. Sagtangens største utbredelsesområde ligger imidlertid i Europa. Her forekommer den fra Novaja Semlja og Kvitsjøen til Portugal. Nyere vitenskapelige rapporter vitner også om funn av sagtang på Svalbard. I Norge forekommer sagtangen langs hele norskekysten, fra Oslofjorden til Finnmark.

Sagtangen vokser på fjellgrunn og er vanlig langs hele kysten. Den mangler på de mest beskyttede og på ekstremt utsatte steder, men går langt inn i fjordene. Arten vokser i tette bestand på fjell i nedre delen av tidevannssonen, der den kan danne brede, sammenhengende belter fra den nedre delen av fjæresonen og ned til et par meters dyp. Algen kan imidlertid også vokse dypere – helt ned til seks meters dyp – inn i beltet til de store tangskogene. Ingen andre Fucus-arter vokser på større dyp. Selv om sagtangen foretrekker beskyttede kystområder, kan algen også finnes på utsatte steder. Da er imidlertid bladene mindre og smalere.

Anvendelse

Sagtang er også kalt hummertang, og ble tidligere brukt ved pakking og forsendelse av hummer.

Langs kysten av Irland og Frankrike samler man inn sagtang og andre Fucus-arter for å bruke ekstraktene som ingredienser i kosmetikk. Sagtangen er rik på antioksidanter som skal gi bedre hud.

Sagtangen brukes også til tangbad for å behandle visse sykdommer (såkalt thalassoterapi). I Norge har man ennå ikke tatt i bruk sagtang.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

sagtang
Fucus serratus
Artsdatabanken-ID
107210
GBIF-ID
3196437

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg