en monoteistisk lære om treenigheten som teologen Sabellius fremsatte tidlig på 200-tallet; denne læren dukket opp i forskjellige variasjoner både før og etter Sabellius, og kalles også monarkianisme og modalisme. Læren benekter Kristi selvstendige personlighet i forhold til Faderen. Kristus er bare en fremtredelsesform av Gud som er virksom først som skaper, derpå vandrer på Jorden som et menneske og så virker som Ånden. Sabellianismen ble fordømt av det økumeniske kirkemøte i Konstantinopel 381.
sabellianisme
- Uttale
- sabellianˈisme