söderbergelektroden, kontinuerlig, selvbrennende karbonelektrode som anvendes i elektrometallurgiske smelteovner og som anode ved smelte-elektrolyse. Den er oppfunnet (1917) av den svensk-norske ingenøren C.W. Söderberg (1876–1955). I aluminiumindustrien ble den første söderbergelektroden tatt i bruk 1924.
Söderbergelektroden består av en stålmantel som fylles med en elektrodemasse av kalsinert antrasitt, petrolkoks og bek. Elektrodemassen brennes til en fast karbonelektrode etterhvert som den forbrukes og mates nedover i ovnen. For anvendelser der jern ikke er skadelig for produktet, f.eks. ved fremstilling av råjern, mates stålmantelen ned og forbrukes sammen med elektroden. Nye seksjoner sveises på oventil. Ved bruk i aluminiumelektrolyse er mantelen stasjonær og bare selve karbonelektroden mates inn i elektrolysebadet.