søstermarihånd

Plantene blir 20 til 30 centimeter høye og har grov, innhul stengel og breie, butte blader som er rent grønne og uten flekker. Som de andre artene i slekta Dactylorhiza, har søstermarihånd to rotknoller som er oppdelt og har vært sammenligna med hender (se marihånd).

Blomsterstanden er eggrund og tettblomstra med et par titalls blomster og tynne støtteblad mellom blomstene. Blomstenes grunnfarge hos arten er enten lysegul med mørkerøde flekker på underleppa eller purpurrød, men i Norge forekommer bare den gule varianten. Grunnen til at bare den gule varianten forekommer i Norge er trolig genetisk drift; det vil si at tilfeldigheter har gjort at genene for den røde blomsterfargen enten ikke har kommet til landet etter istida eller er gått tapt etterpå. I populasjoner der både den røde og gule finnes inngår det også individer med mørkt lakserøde blomster.

Blomstens leppe er ganske brei og nærmest uten oppdeling i fliker som er vanlig hos marihåndarter. De to blomsterbladene på sida i blomsten peker skrått oppover og bakover og de tre siste blomsterbladene er samla i en hjelm over polliniene og åpningen til spora. Hos søstermarihånd er spora svakt konisk og peker skrått nedover. Som alle andre marihåndarter mangler søstermarihånd nektar. Blomstene dufter som hylleblomst. Fruktene er en kapsel med ørsmå frø.

Søstermarihånd finnes på lysåpne steder. Den har størst populasjoner i slåttemark og beitemark. I tillegg finnes arten på berghyller, tørrbakker og tørre strandenger. Søstermarihånd vokser generelt på tørre steder, men den kommer fram og blomster svært tidlig slik at den kan nyttiggjøre seg vårfuktigheten på stedet. Arten drar sterk fordel av tradisjonelt jordbruk med sein slått, lite gjødsling og pløying. Populasjonene på slåttemark og beitemark kan ses på som sekundære, opprettholdt av tradisjonelt jordbruk. På de andre typene lokaliteter, de primære og kildene for de sekundære, er søstermarihånd en art som tåler tørre somre svært godt, men ikke gjenvoksing. Søstermarihånd stiller trolig ikke spesielt store krav til basisk grunn.

Søstermarihånd finnes i Sørøst-Norge hovedsakelig vest for Oslofjorden. De største populasjonene finnes på tradisjonelt drevet slåttmark og ugjødsla beiter i Indre Telemark som Hjartdal og Seljord. I tillegg finnes den utover mot kysten i Telemark og kystnært i Aust-Agder og Larvik. Søstermarihånd er også funnet noen steder i Buskerud. I 2021 ble arten påvist på Asmaløy i Hvaler kommune, foreløpig på ett mindre område.

Artens verdensutbredelse er Europa og vestlige Asia.

Søstermarihånd har ikke nektar og er dermed avhengig av å narre pollinatorene til å besøke den. Denne «narrepollineringa» betyr at besøkende insekter som leter etter mat i form av nektar ikke vil finne dette, selv om blomstene med sitt fargerike utseende tydelig signaliserer at det er mat å finne. Søstermarihånd besøkes hovedsakelig av humler og siden plantene blomstrer så tidlig i sesongen utnyttes trolig det faktum at de nylig framkomne insektene er uerfarne og lar seg lure i alle fall noen ganger. Fruktsetting er, som hos de fleste narrepollinerte orkidéene, ganske dårlig.

Det norske navnet er litterært og dessuten ikke helt velvalgt. "Søster" henspiller på det faktum at arten finnes i to fargevarianter, søstre, de fleste steder arten finnes, men altså ikke i Norge. I Sverige heter arten Adam och Eva som også henspiller på de to fargevariantene. Den eldre, folkelige bruken av navnet Adam og Eva på marihånd i Norge har en annen forklaring. Det danske navnet, hylde-gøgurt, tar utgangspunkt i duften blomstene avgir.

Det systematiske artsepitetet henspiller på at blomstene dufter som hylleblomster, Sambucus.

Les mer i Store norske leksikon

• orkidé
• fylkesblomst

• Søstermarihånd i Artsdatabankens rødliste