Søndagsaviser kan være egne aviser som bare utkommer én gang ukentlig, eller søndagsutgaver av ordinære dagsaviser. Søndagsutgaven kan i det siste tilfellet ha eget navn og til dels egen redaksjon, det er for eksempel tilfellet i Storbritannia.
Søndagsaviser gis ut i flertallet av de landene som har en dagspresse. I land hvor søndagsaviser er innarbeidet, har de ofte de største opplagene og de mest omfangsrike utgavene.
I Norge ble det utgitt søndagsaviser frem til 1919, da arbeidstidsbestemmelsene stoppet videre utgivelser. I 1984 startet forretningsmannen Hroar Hansen avisen Søndag Søndag, og da han i 1987 overtok Morgenbladet, kom også denne en tid ut på søndager.
Planer om søndagsutgaver av de store avisene møtte lenge motstand fra fagorganisasjonene, men i august 1990 kom Dagbladet ut med sin første søndagsavis, og en uke etterpå var også VG klar med en søndagsavis. Senere etablerte også Aftenposten og flere regional- og lokalaviser søndagsaviser.
En rekke aviser la ned sine søndagsutgaver i årene 2006–2009. I mars 2014 la Dagbladet ned sin utgave og to år etter ga Bergensavisen og Bergens Tidende ut sine siste søndagsutgaver. Aftenposten la ned sin søndagsutgave på papir ved utgangen av desember 2022. Fra januar 2023 er det bare VG som har søndagsavis på papir i Norge.
| Opplag 2008 | |
|---|---|
| VG – Verdens Gang | 240 264 |
| Aftenposten | 216 464 |
| Dagbladet | 106 561 |
| Bergens Tidende | 82 679 |
| Drammens Tidende | 37 585 |
| Romerikes Blad | 37 336 |
| Bergensavisen | 26 097 |
| Opplag 2017 | |
| Aftenposten (papir/ netto total) | 128 144/ 220 620 |
| VG – Verdens Gang (papir/ netto total) | 64 611/ 64 638 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.