Salix glauca

Salix glauca, sølvvier. Foto fra: Padjelanta nationalpark, Sverige

Salix glauca ssp. glauca

Salix glauca ssp. glauca, sølvvier. Foto fra: Valdresflye, Oppland, Norge

Sølvvier er en underart av myrvier i vierfamilien. Dette en av de gråfarga vierne som er vanlig i fjellet i hele landet. Bladene hos sølvvier er lodne av hår på begge sider og har flat bladkant. Det siste skiller arten fra den snarlike lappvier som har nedbøyd kant. Bladene er ganske tjukke og omrisset er som regel tilnærma elliptisk.

Faktaboks

Etymologi
Fra latin glaucus, blågrønn.
Også kjent som
Salix glauca ssp. glauca
Vitenskapelig navn
Salix glauca subsp. glauca
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Utseende

Sølvvier er busker som oftest er mellom en halv til to meter høye. Buskene har blanke, kastanjebrune årskvister som kan være dekka med korte hår. Sølvvier har som regel ikke akselblad, noe som skiller denne underarten fra den andre underarten av myrvier, russevier. Bladene er tilnærma elliptiske, breiest ovenfor midten og smalere ved basis enn mot spissen. Bladkanten er uten tenner og er flat, uten nedbøyd kant. Bladene er blågrønne på oversida og bleikgrønne under, men begge sider er som regel tett dekka av lange hår. Hårene gir plantene det karakteristiske grå preget, men noen planter har betydelig mindre hår og framstår da som mørkt grønne. Bladenes nervenett er ganske svakt og dekkes som regel av hårene.

Sølvvier blomster samtidig med lauvsprett. Blomsteraksenes stilker er ganske lange og har to til fire godt utvikla blad; et annet skille mellom denne arten og lappvier som mangler blad på aksskaftene. Hannaksene er rødlige før pollenknappene åpner og så gule mens det finnes pollen. Hunnaksene er grågrønne og fruktknutene er tett dekka av krushår. Fruktemnene har kort griffel og arrene er rødbrune. Arrene er delt om lag til midten, noe som skiller sølvvier fra russevier der arrene er delt nesten helt ned. Et karakteristisk trekk ved begge underartene av myrvier er at hver av de to arrflikene igjen er delt i to og arret kalles derfor ofte elghorn-forma. De modne kapslene er gule eller gulgrønne og de inntørka, brune arrene henger lenge på. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Utbredelse

Sølvvier er vanlig i fjellskog og i fjellet i hele landet. Arten finnes også i åstrakter i Sørøst-Norge og på Sørlandet, men er mindre vanlig her. Sølvvier har sin verdensutbredelse i Nordvest-Europa.

Reproduksjon

Sølvvier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

Systematikk og navn

Sølvvier er en av to underarter av arten Salix glauca som i nyere tid har fått norsk navn myrvier. Den andre underarten er russevier. Tidligere ble arten kalt sølvvier på norsk og underarten som nå har navnet sølvvier hadde navnet «vanlig sølvvier».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

sølvvier
Salix glauca subsp. glauca
Artsdatabanken-ID
102671
GBIF-ID
7096053

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg