Brett
Britisk brett med norske importstempler fra Østlandske Sølv & Plett med kvalitetsstempel for 60 gram sølvplett
Brett
Av .

Sølvplett er en basemetall, bestående av ulike metaller, som er dekket med et ytre lag av rent sølv.

Faktaboks

Etymologi

fra engelsk plate

Sølvplett – et uedelt metall

Basemetallet i sølvplett er et uedelt metall, vanligvis bestående av kobber, nikkel, antimon og bly. Opprinnelig forsølving foregikk ved at det ble lagt rent sølv (finsølv) på gjenstanden. Fra midten av 1800-tallet ble elektroplettering vanlig for å påføre gjenstanden det ytre laget med sølv.

Kvalitetsstempel

Sølvstempel
Kvalitetsstempel for 60 gram sølvplett, laget ved norske David-Andersen
Sølvstempel
Av .

I Norge påføres sølvplett korpus-varer et kvalitetsstempel for å vise hvor stor mengde sølv som er brukt per dm² overflate:

  • 40 g 1,066 gram rent sølv per dm² overflate
  • 60 g 1,6 gram rent sølv per dm² overflate
  • 90 g 2,4 gram rent sølv per dm² overflate

Bestikk og andre gjenstander

Bestikk
Engelsk fiskebestikk i sølvplett fra tidlig på 1900-tallet
Bestikk
Av .

Spisebestikk i sølvplett er en rimeligere erstatning for bestikk i sølv. Sølvplett-bestikk med kvalitetsstempel 40 g illustrerer vekten av sølvbelegget på tolv spisegafler og tolv spiseskjeer. Det betyr at det til 24 bestikk har gått med 40 gram finsølv til forsølvingen, og tilsvarende 60 gram eller 90 gram når bestikket er stemplet 60 g eller 90 g. Sølvplett er også vanlig til lysestaker, brett og boller.

Antikk sølvplett

Lysestaker
Engelske lysestaker i Sheffield-plett, antagelig fra tidlig på 1800-tallet

Sølvplett er en gammel metode for å drøye sølvet og lage rimeligere, sølvlignende gjenstander. I Frankrike var det under rokokkoen vanlig å forsølve lysestaker i messing og kobber.

I 1742 oppdaget engelskmannen Thomas Boulsover en metode der han sammensmeltet et tynt lag rent sølv over en gjenstand i kobber. Metoden som fikk navnet Sheffield Plate (Sheffield-plett), var svært populær til omkring 1850.

Elektrolytisk forsølving ble introdusert i 1840-årene. I Tyskland ble kobber erstattet som basemetall av nikkellegering med kobber og sink. Slike legeringer ble ofte stemplet EPNS – Electro Plated Nickel Silver. I Norge er det tidligere blitt brukt stempelet GP, for Gullsmedplett, som garanterer at det er 60 gram finsølv til 24 bestikk.

Sølvplett er ømfintlig for kraftig pussing. Gjenstander med tykkere forsølving er følgelig mer motstandsdyktige for mekanisk slitasje.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørke, Anne (1999). Metall med verneverdi : handsaming, lagring og vedlikehald av innandørs metallgjenstander, Norsk institutt for kulturminneforskning
  • Gyberg, Anne-Berit og Ragnvald Nore (1995). Varekunnskap, Norges Gullsmedforbunds Servicekontor
  • Dragsted, Ove (1955). Gull og edelstener, J. W. Cappelens Forlag
  • Norges Gullsmedforbund (1997). Gull og sølv : læring til svenn, Yrkesopplæring

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg