Skattelovgivningen inneholder en rekke særregler for skattlegging av inntekter knyttet til produksjon av elektrisk kraft fra vannkraftverk. Alle selskaper er underlagt ordinær inntektsbeskatning i henhold til skatteloven. I tillegg kommer flere former for særskatt; grunnrenteskatt, naturressursskatt og en eiendomsskatt som beregnes etter helt spesielle regler. Nåværende skatteregime har vært gjeldende fra og med inntektsåret 1997. Bakgrunnen for de nye skattereglene var den omlegging til konkurranse i produksjon og omsetning av elektrisk kraft som ble introdusert med energiloven av 1990.
Nedenfor gis en enkel oversikt over de skattearter som går under benevnelsen kraftskatter og hvordan de beregnes.
Grunnrenteskatt
Grunnrenteskatt er en delvis overskuddsuavhengig skatt som i sin helhet tilfaller Staten. Den beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks produksjon, time for time, multiplisert med spotprisen i tilhørende time (oppnådd pris). Leveranser av konsesjonskraft og kraft på langsiktige kontrakter over 7 år prises til faktisk kontraktspris.
Den beregnede inntekten reduseres med driftskostnadene knyttet til kraftproduksjonen, avskrivinger og en beregnet friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget - netto grunnrenteinntekt.
Friinntekten avhenger av en rentesats som Finansdepartementet fastsetter for hvert år, og beregnes av den skattemessige verdien på driftsmidlene i kraftverket.
Skattesatsen er 30 % (2008) av netto grunnrenteinntekt på det enkelte kraftverk. Eventuell negativ grunnrenteinntekt kan framføres med renter mot senere grunnrenteinntekt i samme kraftverk.
Nytt fra 2007 er at negativ grunnrenteinntekt fra eksisterende verk kan fradras i positiv grunnrenteinntekt i nye kraftverk.
Naturressursskatt
Naturressursskatt er overskuddsuavhengig og beregnes av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste 7 år. Skattesatsen er 1,3 øre per kWh. Av dette skal 1,1 øre tilfalle kommunen kraftverket ligger i, og 0,2 øre tilfalle fylkeskommunen.
Naturressursskatten kan utlignes krone for krone mot overskuddsskatten, og ikke utlignet naturressursskatt kan framføres med renter. Forutsatt at selskapet har tilstrekkelig skattegrunnlag for overskuddsskatten i fremtiden, vil naturressursskatten ikke utgjøre noen ytterligere skattekostnad for selskapet.
Eiendomsskatt
Eiendomsskatten for kraftverk er delvis en overskuddsavhengig skatt, hvor eiendomsskatte-grunnlaget fastsettes med basis i faktisk produksjon og markedsprisen på kraft (samme som for grunnrenteskatten). Men det er gjennomsnittet for de 5 siste år som gjelder. Deretter trekkes faktiske driftskostnader (ikke avskrivning) og eventuelt betalt grunnrenteskatt ifra. Også disse fradragene er gjennomsnitt for de 5 siste år.
Når fradragene for driftsutgifter og betalt grunnrenteskatt er trukket fra brutto salgsinntekter, får vi konstantstrømmen fra driften. Når kontantstrømmen fra driften divideres med den av departementet fastsatte diskonteringsrenten (4,9 % for 2009) står man igjen med nåverdien av kontantstrømmen over uendelig lang tid.
Samtidig må det foretas en nåverdiberegning av fremtidige utskiftningskostnader for driftsmidlene i kraftanlegget. I disse beregningene må det tas hensyn til at forskjellige anleggsmidler (anleggsdeler) har forskjellig avskrivningstid og forskjellig minste gjenværende levetid.
Fremtidige utskiftningskostnader trekkes fra nåverdien av kontantstrømmen over uendelig lang tid og man står da igjen med beregnet formuesverdi, som utgjør selve skattegrunnlaget. Men det er også fastsatt en minimums- og en maksimumsverdi for skattegrunnlaget - som en slags sikkerhetsventil. Minimumsverdien er 0,95 øre/kWh av grunnlaget for naturressursskatten og maksimumsverdien 2,35 øre/kWh.
Skattemessig formuesverdi for inntektsåret gir grunnlaget for eiendomsskatten 2 år senere. Med andre ord: skattegrunnlaget som er beregnet på basis av driftsresultatet for 2008 vil være grunnlaget for eiendomsskatten som kommunen mottar i 2010.
For rene nettanlegg, d.v.s. nettanlegg som ikke er en del av kraftverket, er eiendomsskatten helt overskuddsuavhengig. Eiendomsskattegrunnlaget fastsettes ved takster hvor utgangspunktet er nyverdi for anleggene redusert for "slit og elde".
Eiendomsskattesatsen både for kraftverk og nettanlegg fastsettes av den enkelte kommune hvor anleggene er lokalisert og kan utgjøre maksimalt 0,7 % av skattegrunnlaget. De aller fleste kommuner ligger på den maksimale skattesatsen.