Bildet viser det sentrale området av Krabbetåken satt sammen av et optisk fotografi tatt med Hubble-romteleskopet (rødt) og et røntgenfotografi tatt med Chandra-teleskopet (blått).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Røntgenastronomi er en gren av astronomien der man studerer røntgenstråling fra verdensrommet. Siden jordatmosfæren er ugjennomtrengelig for røntgenstråling, må man bruke satellitter og romfartøyer for å registrere den kosmiske røntgenstrålingen.

Faktaboks

Uttale
røntgenastronomˈi

Opphav

Bortsett fra en svak bakgrunnsstråling fra hele himmelen (sannsynligvis fra utenfor vår egen galakse), kommer strålingen fra små, isolerte områder, røntgenkilder. Man kjenner mange tusen kilder. De fleste ligger i eller nær Melkeveibåndet, noe som skulle tilsi at de tilhører Melkeveisystemet. De som ligger langt vekk fra galakseplanet tilhører stort sett fjerne stjernesystemer.

Typer

De fleste av de identifiserte galaktiske kildene faller i tre hovedgrupper:

Rester etter supernovaer (for eksempel Tauri X-1, Krabbetåken; betegnelsen angir at det er den første røntgenkilde som ble oppdaget i stjernebildet Tyren).

Den lyssvakeste komponenten av spesielle dobbeltstjernesystemer (for eksempel Herculis X-1, også kjent som den formørkelsesvariable stjernen HZ Herculis). Dette er den mest alminnelige typen av sterke kosmiske røntgenkilder.

Normale stjerner. Einsteinobservatoriet (1978–1981) og andre røntgensatellitter, som er utstyrt med meget følsomme instrumenter, har påvist svak røntgenstråling fra flere tusen normale stjerner. De fleste identifiserte ekstragalaktiske kildene er radiogalakser, kvasarer og galaksehoper. I det siste tilfellet kommer røntgenstrålingen fra meget varm gass som fyller rommet mellom galaksene.

Historie

Den første påvisning av en kosmisk røntgenkilde, Scorpius X-1, ble gjort 1962. Det er den sterkeste av de rolige stabile kildene. Riccardo Giacconi fikk Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen av denne kilden. Røntgenstrålingen fra Scorpius X-1 er 10 000 ganger sterkere enn strålingen i synlig lys og 100 000 ganger sterkere enn den totale utstålingen på alle bølgelengder fra Sola. Røntgenstrålingen fra denne typen kilder kommer fra gass som blir varmet opp til mange millioner grader når den faller inn mot et kompakt objekt: en nøytronstjerne eller et svart hull.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg