eller storrussere, folk som har russisk som morsmål; i utvidet forstand alle med russisk statsborgerskap. Betegnelsen er iblant blitt brukt om alle østslavere, også ukrainere og hviterussere, og ofte også feilaktig med betydningen «sovjetborgere». Russisk og de to andre østslaviske språkene skilte seg ikke særlig fra hverandre før i tiden fra slutten av 1200- til 1500-tallet. Det østslaviske fellesspråket fra før den tiden omtales gjerne som gammelrussisk. Det finnes en rekke teorier om detaljene i den påfølgende differensieringsprosessen, men den politiske atskillelsen av områdene fra senmiddelalderen av må ha spilt en betydelig rolle. Russerne utgjør ca. 85 % av Russlands befolkning foruten til dels store minoriteter i de fleste av de tidligere Sovjet-republikkene.
Ordet russer ble antagelig først brukt om de skandinaviske vikingene som på 800-tallet grunnla et rike i Russland, jfr. finsk ruotsi, 'svenske'.