slekt i gressfamilien, aksgress. Fire arter, hvorav én helt og én delvis flerårig, de øvrige (deriblant dyrket rug) ettårige og vinterettårige. Dyrket rug, Secale cereale,har toblomstrede småaks i to rekker. Nedre inneragn har tydelig kjøl, er håret og alltid med snerp hos de nordiske former. Kornet er nakent, lengre og smalere enn hos hvete, hos våre sorter grågrønt. Rugmel er derfor mørkere enn hvetemel, særlig ved høy utmalingsgrad. Den første spire er rødfiolett. Rugen er fremmedbefrukter (vindbestøver), bl.a. derfor er formrikdommen innen slekten liten og antall sorter lite.
Sorter og dyrkingsområde
Rugen er en såkalt sekundær kulturvekst. Stamformen, Secale ancestrale(som har sprø aksspindel og derfor drysser lett), opptrådte tidlig som ugress i hvete og bygg. Former med seig aksspindel fortrengte etter hvert stamformen. Rugdyrking er kjent fra ca. 2500 år tilbake hos germanske, keltiske og slaviske folk innen det område hvor nå ca. 80 % av verdens rugareal finnes: et sandjordsbelte fra Nederland over Nord-Tyskland, Polen og de baltiske land inn i Russland, Hviterussland og Ukraina. Rugen tåler tørkestress bedre enn andre kornarter, noe som har gjort den til den viktigste kornarten her. Den er imidlertid ingen ubetinget ekstensiv sandjordsvekst. Mange sorter, også de som dyrkes i Norge, kan gi større avling enn høsthvete på stiv leirjord ved intensiv dyrking.
I Norge økte rugdyrkingen sterkt i annen halvdel av 1800-tallet, men avtok igjen fra ca. 1910. Medvirkende til nedgangen var at eldre rugsorter hadde meget lang halm (opptil 2 m) og svakt strå. Selv om nyere sorter har kortere strå, er rug fortsatt vanskelig og krevende å dyrke. Siden den ikke er selvbestøver, er det også vanskelig å beholde de genetiske egenskapene uforandret. I Norge dyrkes vesentlig høstrug. Tradisjonell sådag var rugdagen, 16. august (St. Rochus). Sankthansrug (kappsæd), som nå ikke brukes i Norge, ble sådd midtsommers og høstet som grønnfôr. Neste sommer gav den korn til modning. I senere år er det blitt utviklet hybridsorter av rug som gir større avling, bedre agronomiske egenskaper, og som har bedre kvalitetsegenskaper. Det har ført til en økning av rugarealet i Norge, som i 2004 var på ca. 75 000 daa. Det har også ført til at en stor andel av rugen som brukes til mat i Norge, er norskprodusert. I 2004 ble det dyrket ca. 35 000 tonn rug i Norge. Gjennomsnittsavlingen av rug i Norge er ca. 489 kg per dekar.
Produksjon 2005
| 1000 tonn | |
| Russland | 3 630 |
| Polen | 3 359 |
| Tyskland | 2 812 |
| Hviterussland | 1 250 |
| Ukraina | 1 190 |
| Norge | 28 |
| Verden | 15 605 |
Kilde: FAO