Rug
Rug
Av /Shutterstock.

Global produksjon av rug, 1961-2021

1961 35109990
1962 34824359
1963 30485497
1964 32668314
1965 35362831
1966 30807849
1967 31443409
1968 33025601
1969 29428813
1970 27677728
1971 31694353
1972 28677560
1973 28960556
1974 32520805
1975 24306881
1976 29638910
1977 24033296
1978 30926595
1979 22660117
1980 25377975
1981 24851692
1982 31108450
1983 34862311
1984 33841313
1985 32045448
1986 30414111
1987 32511687
1988 31036858
1989 34672561
1990 38193583
1991 29029385.1
1992 30502820.92
1993 27438854.44
1994 22887956.02
1995 23222644.62
1996 23073797.08
1997 25293021.96
1998 21113412.35
1999 20158771.36
2000 20107761.76
2001 23382393.83
2002 20933223.49
2003 14648005.41
2004 17632389.8
2005 15218033.74
2006 12666200.96
2007 15114239.85
2008 18126818.15
2009 18227511.99
2010 11916085.34
2011 13105773.14
2012 14499757.77
2013 16649964.85
2014 15204158.42
2015 12937204.41
2016 12999143.73
2017 13011547.77
2018 10711721.2
2019 12816515.41
2020 15040674.93
2021 13223426.33
Kilde: FAOSTAT
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rug er en viktig kulturplante, og er den nest mest brukte kornarten, etter hvete, til produksjon av brød. Rug tilhører grasfamilien (Gramineae), og slekten Secale.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Secale cereale
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
13,2 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
38 000 tonn (2021)

Planten er ettårig og danner aks med toblomstrede småaks. Nedre inneragn har tydelig kjøl, er hårete og er normalt med snerp. Kornet er nakent og noe lengre og smalere enn hos hvete. Oftest er fargen på kornet grågrønn. Det er bare vanlig rug (Cecale cereale) innen denne slekten som dyrkes kommersielt.

Rug er en fremmedbefrukter, og sortene som dyrkes har tradisjonelt vært populasjonssorter (består av en blanding av genotyper). En rugåker vil dermed bestå av planter som er genetisk forskjellige, noe som gir variasjon i uteseende, som for eksempel i plantehøyde. I senere år er det utviklet hybridsorter av rug, som gjør individene innen sorten ensartet. Slike sorter har gitt større avling, og de har fått økt utbredelse. Rug er en diploid organisme og har sju kromosompar (2n=14), men det har vært utviklet tetraploide sorter i rug, som har noe dyrkingsomfang. Det finnes både sommerettårige og vinterettårige former. Det er vinterettårige sorter (høstrug) som dominerer i dyrkingen.

Sorter og dyrkingsområde

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rug har sin opprinnelse i Midtøsten, omtrent samme opprinnelsesområde som hvete og bygg. De første funn som tyder på dyrking av rug kommer fra Europa. Rug ble trolig spredt til Europa som innblanding i hvete, og ble senere dyrket som egen kulturvekst. Rug benevnes derfor som en sekundær kulturvekst.

Rugdyrking er kjent fra ca. 2500 år tilbake hos germanske, keltiske og slaviske folk innen det område hvor nå ca. 80 prosent av verdens rugareal finnes: et sandjordsbelte fra Nederland over Nord-Tyskland, Polen og de baltiske landene inn i Russland, Hviterussland og Ukraina.

I dag dominerer Tyskland som det desidert største produksjonsland med nærmere 4,7 millioner tonn i 2013 (se tabell). Det var da også bønder på tysk område som først dyrket rug som matkorn rundt år 400 fvt. Til forskjell fra enkelte andre kornslag, som kan spores flere tusen år tilbake, kom rug således inn som et forholdsvis nytt innslag i verdens kornproduksjon. Rug antas å ha oppstått som en krysning av ville arter som vokste som ugress i hvete- og byggåkrene.

«Mat for fattige»

Det tok lang tid innen rugens næringsverdi ble alminnelig kjent. Helt siden de greske og romerske storhetstider har troen på rug som næringskilde vært begrenset, og i mange land ble dette kornslaget lenge regnet som «mat for de fattige». Men selv om forbruket sank i takt med velstandsøkningen, kom rug til å beholde en sterk posisjon i blant annet de skandinaviske land og Øst-Europa.

Høy næringsverdi

Næringsverdien av rug er i dag ubestridt blant forskere verden over. Dette er grunnen til at rug har inntatt en prominent plass i varer som frokostblandinger, svært populære ferdigvarer i moderne, vestlig husholdning. Rug er i vår tid blitt et kornprodukt for de fleste av oss, og rapporter viser stadig oftere at det er vist positive helsemessige effekter av rug, spesielt som helkorn i ulike blandinger. Både rug og andre kornslag er blant annet svært rike kilder til magnesium, et mineral som medvirker helsemessig positivt til effektene av over 300 enzymer. Dette gjelder ikke minst enzymer som er involvert i kroppens utnyttelse av glukose (sukker) og i bukspyttkjertelens produksjon av insulin.

Rug tåler tørke

Rug tåler tørkestress bedre enn andre kornarter, noe som har gjort den til en viktig kornart, spesielt i Nord- og Øst-Europa og i Russland. Den er imidlertid ingen ubetinget ekstensiv sandjordsvekst. Mange sorter, også de som dyrkes i Norge, kan gi større avling enn høsthvete på stiv leirjord ved intensiv dyrking.

I Norge økte rugdyrkingen sterkt i andre halvdel av 1800-tallet, men avtok igjen fra ca. 1910. Medvirkende til nedgangen var at eldre rugsorter hadde meget lang halm (opptil to meter) og svakt strå. Samtidig ble hvete en mer og mer tilgjengelig kornart i Norge gjennom økende import. Hvete ble således et mer ettertraktet matkorn i Norge.

Krevende å dyrke

Selv om nyere rugsorter har kortere strå, er rug fortsatt vanskelig og krevende å dyrke for å oppnå en god matkvalitet. I Norge dyrkes vesentlig høstrug, som normalt blir sådd i september og høstet i august neste år. Tidligere ble høstrug sådd midtsommers (sankthansrug), og bladmassen ble brukt til fôr i løpet av høsten. Plantedekket overvintret og det ble høstet modent korn påfølgende høst. I de senere år er det blitt utviklet hybridsorter av rug som gir større avling, bedre agronomiske egenskaper og bedre kvalitetsegenskaper. Det har ført til en større interesse for å dyrke rug, hvilket førte til økning av rugarealet på midten av 2000-tallet. Imidlertid varierer rugarealet ganske mye fra år til år. Andelen av norskprodusert rug av matkvalitet varierer også. Gjennomsnittsavlingen av rug i Norge er ca. 492 kg per dekar (2004–10).

Produksjon av rug

Årsproduksjon av rug i 1000 tonn i 2003 og 2013*

2003 2013*
Tyskland 2 277 4 689
Russland 4 152 3 360
Polen 3 172 3 359
Kina 709 650
Hviterussland 1 151 649
Ukraina 624 638
Danmark 169 527
Spania 185 383
Tyrkia 240 365
Østerrike 133 234
Canada 372 208
Norge 19 12
Verden 14 610 16 696

Hovedkilde: FAOSTAT*

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rug
Secale cereale
Artsdatabanken-ID
100195
GBIF-ID
2705966

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg