Rotenon er et vegetabilsk insektmiddel som utvinnes fra røttene av planteslekten Derris. Det har en hurtig, men meget kortvarig virkning mot en del sugende og gnagende insekter, samt at den kan ramme vannlevende organismer med gjeller. All bruk av rotenon er underlagt streng kontroll og krever utslippstillatelse fra miljødirektoratet.
Ingen plantevernmidler som er tillatt brukt i det norske landbruket i dag, inneholder rotenon.
Rotenon brukes i fiskeforvaltningen, blant annet når uønskede fiskearter skal fjernes fra et vassdrag eller et fiskeanlegg. I 1950-, 1960- og 1970-årene ble rotenon mye brukt for å utrydde arter som abbor, gjedde og mort i vann man ønsket å utvikle som rene ørretvann. Slik bruk er ikke lenger aktuell.
I dag brukes rotenon hovedsakelig ved forsøk på utrydding av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og regionalt eller nasjonalt fremmede fiskearter. Giften spres i vannet og blokkerer fiskens oksygenopptak. Rotenon, og de andre tilsetningsstoffene i kjemikaliet som benyttes, brytes deretter ned ved hjelp av sollys og temperatur til karbondioksid og vann i løpet av kort tid. De fleste andre stedegne arter med gjeller som påvirkes, er tilbake i løpet av noen måneder til et par år.
Amfibier (med unntak av larvestadiene på våren), pattedyr, fugler og kreps påvirkes ikke av rotenon løst i vann, mens elvemusling har en atferd som gjør at den lukker seg når den merker at rotenon er tilstede. Lengre tids avrenning med rotenon kan imidlertid også være dødelig for elvemusling, og ved bruk av kjemikaliet i naturen må man derfor tilpasse bruken til å være over en kort periode. Død fisk kan uten risiko spises av mennesker, men fisken vil ofte ha en ubehagelig lukt fra det dispergeringsmiddel som brukes for å få rotenon til å løses i vann.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.