rosebie
Rosebladskjærerbie

Rosebladskjærerbier er solitære bier i slekten bladskjærerbier og familien buksamlerbier. Rosebladskjærerbier henter typisk reirmateriale fra blader i rosefamilien. I Norge sees rosebladskjærerbien hovedsakelig i tettbygde strøk i lavlandet og er blant hagens vanligste bladskjærerbier.

Faktaboks

Etymologi

Megachile, satt sammen av Mega (stor) + chile (lepper). referere til slektens kraftige kjever.

Vitenskapelig navn
Megachile centuncularis
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Rosebladskjærerbier er mellomstore bier på 7–7.5 mm. Hannene er ofte noe mindre enn hunnene. Hunnbiene har kraftig, oransje behåring under buken. Hårene brukes for polleninnsamling. Begge kjønn har lyse bånd på bakkroppen.

Levevis

Som andre holometabole insekter må rosebladskjærerbien gjennom fire stadier før de er ferdig utvokst: egg, larve, puppe og ferdig utviklet voksen. Denne livssyklusen tar et år. Rosebladskjærerbiene er på vingene sommeren gjennom, fra juni til starten av september.

Reirstrategi

I likhet med de fleste andre buksamlerbier, hekker rosebladskjærerbiene i tomme hulrom. Hulrommene er typisk død ved, husvegger og biehotell. Det er også påvist tilfeller der rosebladskjærerbier hekker i jorda og i hule plantestengler. Hulrommet, eller reiret, deles lineært inn i celler. For å lage veggene mellom de ulike cellene, bruker rosebladskjærerbien bladbiter. Bladbitene kutter hun ut med sine sterke kjever fra planteblader, typisk fra rosefamilien (derav artsnavnet). I hver celle legger hunnbien et egg og en innsamlet næringspakke av pollen og nektar.

Leveområder og næring

Rosebladskjærerbier trives i tettbygde strøk, både urbane og landlige, og er blant de solitære biene vi vanligst møter i hagen.

Bien henter nektar og pollen fra flere ulike blomsterarter. Typisk er likevel arter fra kurvplantefamilien (tistler, knoppurt, borrer, loppeurt mm.) og erteplanter, slik som tiriltunge. Hunnene samler pollen under buken. Lik andre bladskjærerbier har de en spesiell teknikk som gjør at de kan løfte underkroppen på en svært karakteristisk måte.

Parasitter

Rosebladskjærerbien er vert for den kleptoparasittiske bien krattkjeglebie (Coelioxys inermis).

Utbredelse

På verdensbasis er rosebladskjærerbiens utbredelse knyttet til den nordlige halvkule, og den finnes i både Nord-Amerika og Eurasia. Bien er påvist fra Norge, Sverige og Finland i nord til Spania og Italia i sør, inkludert deler av De britiske øyer.

I Norge er rosebladskjærerbien hovedsakelig observert i lavlandet, i områder tilknyttet Oslofjorden. Det nordligste funnet av Rosebladskjærerbie er i Rana, Nordland, fra 1934.

Status

I Norge regnes rosebladskjærerbien som livskraftig (LC).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rosebladskjærerbie
Megachile centuncularis
Artsdatabanken-ID
119668
GBIF-ID
1335505

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg