romvirksomhet

Innhold

all aktivitet fra planlegging til operasjon av forskningsraketter, bæreraketter, satellitter, romsonder, bemannede romfartøyer og romstasjoner, dessuten innsamling og bearbeidelse av vitenskapelige data. Aktiviteten i rommet kan deles i romforskning, bruk av nyttesatellitter, militær romvirksomhet og romfart.

Romforskning

Romforskningen omfatter oppsamling av vitenskapelige data fra den øvre del av jordatmosfæren, fra rommet rundt Jorden, fra interplanetarisk rom og fra nærheten eller overflaten av andre himmellegemer. Se romforskning.

Nyttesatellitter

De viktigste bruksområder for nyttesatellitter er kommunikasjon, jordobservasjon (som også omfatter meteorologi), navigasjon og geodesi.

Kommunikasjonssatellitter

Kommunikasjonssatellitter i geostasjonære baner har i mange år vært benyttet til overføring av telefonsamtaler, data og fjernsynsprogrammer gjennom nasjonale og internasjonale systemer. .

Spesielle maritime kommunikasjonssatellitter og skipsterminaler gir en vesentlig bedring i forbindelsen mellom skip og land, mens søk- og redningssatellitter gjør det enklere å unnsette ved skipsforlis eller flyhavarier. Kringkasting av fjernsynsprogrammer fra satellitter direkte til husstander med parabolantenner og radioprogrammer som kan tas imot av biler har utviklet seg raskt, og det er en tydelig tendens til høyere overføringeffekter, bredbånd (til og med for flypassasjerer), større effekter/kapasiteter i rommet og lengre levetider for satellittene (ofte over 15 år). Systemer av lavbanesatellitter for global kommunikasjon med mobiltelefoner har ikke slått an i den grad man trodde opprinnelig, og mange selskaper har bukket under. Se også satellittkommunikasjon og kommunikasjonssatellitter.

Jordobservasjonssatellitter

Jordobservasjonssatellitter benyttes for registrering av bølgehøyder, vindhastigheter, vindretninger, isforekomster, oljeforurensning m.m. på havområder. De kan være utstyrt med radar (f.eks. SAR, syntetisk aperatur-radar); andre typer har multispektralt utstyr for bl.a. arealklassifisering eller vekstkartlegging over landområder. Oppløsningen (evnen til å skjelne detaljer) på bilder fra kommersielle jordobservasjonssatellitter er oppe 0,6 m Slike satellitter blir trolig benyttet også til inspeksjon i forbindelse med internasjonale avtaler om f.eks. nedrustning. Meteorologiske satellitter er en type jordobservasjonssatellitter som ikke bare tar skydekkebilder i værvarslingsøyemed, men som også f.eks. for klimaforskning, kan skaffe data om fuktighet, temperaturer, karbondioksid-nivåer osv. i forskjellige høyder av atmosfæren.

Navigasjonssatellitter

Navigasjonssatellitter kan gi skip til havs posisjonsdata med en nøyaktighet på under 10 m. Se GPS, navigasjonssatellitter.

Geodetiske satellitter

Geodetiske satellitter brukes til kartlegging av Jordens gravitasjonsfelt, og til å knytte sammen punkter på Jordens overflate i et tredimensjonalt referansesystem.

Militær romvirksomhet

Militær romvirksomhet omfatter bruk av satellitter, i en viss utstrekning også bemannede romstasjoner, til rekognosering, overvåking, varsling, inspeksjon, navigasjon, kommunikasjon og militært tilknyttet forskning; dessuten antisatellittsystemer, forvarssystemer mot romvåpen og rombaserte forsvarssystemer mot ballistiske missiler. Rekognoseringssatellitter kan skaffe bilder med en største oppløsning på opptil ca. 10 cm av militære installasjoner, troppekonsentrasjoner, industriell aktivitet m.m. i andre land. Spesialstyrte satellitter kan drive elektronisk rekognosering: registrere fiendtlige radarfrekvenser, avlytte kommunikasjonskanaler m.m. Overvåkingssatellitter vil med radar kunne følge fartøyers bevegelser til havs, mens varslingssatellitter med infrarødt utstyr kan registrere oppskytning av fiendtlige rakettvåpen.

Antisatellittvåpen basert på så vel angrepssatellitter som bakkebaserte missiler skal ha vært utviklet og utplassert i Sovjetunionen i 1970-årene. USA har i mange år drevet forsøk med ulike typer våpen, i den senere tid flybårne missiler, bakkebaserte missiler og bakkebaserte høyenergilasere.

Romfart

På romfartssektoren har utviklingen gått mot lengre opphold med formål å drive forskning i romstasjoner og mot romfartøyer som kan brukes på nytt. USAs delvis gjenbrukbare romferge kan brukes til kortvarige forskningsoppdrag og til utplassering av satellitter eller romsonder. I tillegg kan den benyttes til operasjoner i rommet som tidligere ikke var mulige, f.eks. reparasjoner og vedlikehold av satellitter i bane og nedtagning av satellitter til Jorden. På en romstasjon kan man foruten jordobservasjon, astronomiske/astrofysiske studier og mikrogravitasjonsforskning drive rombasert industriell virksomhet, dvs. kommersiell produksjon av stoffer eller materialer med egenskaper som ikke lar seg fremskaffe på jordoverflaten.

Mens USA skaffet seg et romfartforsprang med Apollo-programmet og landingene på Månen, satset Sovjetunionen på romstasjoner. Med sine Saljut-stasjoner og sin Mir-stasjon har russerne fått et solid erfaringsgrunnlag når det gjelder opphold i vektløs tilstand (rekord 1999 var 438 dager), produksjon i rommet m.m. USA, Russland, ESA (European Space Agency), Japan og Canada er i gang med montering av Den internasjonale romstasjonen, som er sterkt forsinket og ikke vil være ferdig før 2010. Stasjonen har imidlertid vært permanent bemannet siden 2. nov. 2000. For øvrig lanserte USAs president Bush i sin Vision for Space Exploration-tale 14. jan. 2004 en kursendring for NASA. Kursendringen innebærer at USA skal tilbake til Månen så tidlig som 2015, men ikke senere enn 2020, for deretter å sende – fra Månen – mennesker til Mars og enda fjernere mål. Også andre land har meldt sin interesse for initiativet, men det var våren 2006 ennå for tidlig å si noe sikkert om muligheten for at det blir gjennomført.

Satellitter

Et utvalg tidlige satellitter, angitt med oppskytingsdato og masse

Betegnelse Land/Organisasjon Dato Vekt Bemerkninger
Sputnik 1 SSSR, 4. okt. 1957 84 kg Den første kunstige satellitt. Returnerte data 21 dager. Brant opp i atmosfæren 4. jan. 1958
Sputnik 2 SSSR 3. nov. 1957 509 kg Medførte hunden Laika, det første levende vesen i bane. Brant opp i atmosfæren 14. april 1958
Explorer 1 USA 31. jan. 1958 14 kg USAs første satellitt. Oppdaget det indre Van Allen-beltet. Returnerte data til 23. mai 1958
Tiros 1 1. april 1960 120 kg Første eksperimentelle meteorologiske satellitt. Returnerte 22 952 skydekkebilder til 17. juni 1960
Transit 1 B USA 13. april 1960 121 kg Første eksperimentelle navigasjonssatellitt. Var i virksomhet til 12. juli 1960. Brant opp under tilbakevending 5. okt. 1967. Militært prosjekt.
Echo 1 USA 12. aug. 1960 75 kg Første passive kommunikasjonssatellitt, ballong med diameter 30,5 m. Brukt til prøveoverføring av samtaler og fjernsynssignaler.
Courier 1 B USA 4. okt. 1960 227 kg Første aktive kommunikasjonssatellitt av repeteringstypen. Var i virksomhet i 17 dager. Militært prosjekt
Telstar 1 USA 10. juli 1962 77 kg Aktiv eksperiment-kommunikasjonssatellitt. Overførte første transatlantiske fjernsynsbilder. Virksom til 21. feb. 1963
Anna 1 B USA 31. okt. 1962 159 kg Første geodetiske satellitt. Delvis militært prosjekt
Syncom 2 USA 26. juli 1963 39 kg Første vellykte kommunikasjonssatellitt i synkron bane
Syncom 3 USA 19. aug. 1964 39 kg Første kommunikasjonssatellitt i geostasjonær bane
Early Bird (Intelsat 1) USA 6. april 1965 39 kg Geostasjonær. Første kommersielle kommunikasjonssatellitt. 240 toveis samtalekanaler. Var i delvis kontinuerlig virksomhet til 13. aug. 1969
A-1 (Asterix) Fr. 26. nov. 1965 42 kg Frankrikes første satellitt
Osumi Japan 11. feb. 1970 24 kg Japans første satellitt
Kina 1 Kina 24. april 1970 172 kg Kinas første satellitt
Prospero Storbr. 28. okt. 1971 66 kg Storbritannias første satellitt
Viking Sverige 22. febr. 1986 538 kg Sveriges første satellitt
Hubble-romteleskopet USA 24. april 1990 10 850 kg Ubemannet rombasert astronomisk observatorium. Reparert/vedlikeholdt i bane
ERS-1 ESA (Europa) 17. juli 1991 2384 kg Første europeiske jordobservasjonssatellitt med SAR (syntetisk aperturradar)
SOHO ESA/NASA (europeisk/amerikansk) 2. des. 1995 1875 kg Satellitt for studier av Solen og solvinden

Romsonder

Et utvalg romsonder sendt mot Månen og planetene, angitt med oppskytingsdato og masse

Luna 1, SSSR, 2. jan. 1959, 362 kg
Passerte Månen i en avstand av ca. 6000 km, inn i solbane, den første kunstige planet
Luna 2, SSSR, 12. sept. 1959, 394 kg
Den første som traff Månen, flytid ca. 34 timer
Mariner 2, USA, 27. aug. 1962, 203 kg
Passerte Venus i en avstand av ca. 34 830 km. Returnerte data til Jorden til avstanden var 87 mill. km.
Mariner 4, USA, 28. nov. 1964, 261 kg
Returnerte bilder av Mars. Minste passeringsavstand 9844 km
Luna 9, SSSR, 31. jan. 1966, 1583 kg
Første myklanding av instrumentkapsel på Månen. Returnerte bilder i 3 dager
Surveyor 1, USA, 30. mai 1966, 272 kg
Første myklanding på Månen av amerikansk sonde. Returnerte 11 150 bilder
Venera 4, SSSR, 12. juni 1967, 1106 kg
Første vellykkede myklanding av instrumentkapsel på Venus
Luna 6, SSSR, 12. sept. 1970, 1880 kg
Myklandet på Månen og sørget for første automatiske retur av måneprøver
Luna 17, SSSR, 10. nov. 1970, 1814 kg
Medførte fjerndirigert kjøretøy, Lunokhod, til Månen
Pioneer 10, USA, 3. mars 1972, 270 kg
Passerte Jupiter i avstand ca. 130 360 km i des. 1973. Var første sonde som krysset ytterste planetbane. Fjerneste kunstige objekt fra Jorden
Pioneer 11, USA, 5. april 1973, 270 kg
Etter passering av Jupiter første sonde til Saturn, 1. sept. 1979 avstand 354 000 km, returnerte bilder
Mariner 10, USA, 3. nov. 1973, 503 kg
Passerte Venus og ble så den første som passerte Merkur (3 ganger, minste avstand 271 km)
Viking 1, USA, 20. aug. 1975, 3520 kg
Første amerikanske myklanding av instrumentkapsel på Mars
Voyager 1, USA, 5. sept. 1977, 825 kg
Første romsonde som skaffet detaljbilder av Jupiter og Jupiter-månene Io, Ganymedes og Callisto
Voyager 2, USA, 20. aug. 1977, 825 kg
Første passering av Uranus (24. jan. 1986) og Neptun (25. aug. 1989)
Galileo, USA, 18. okt. 1989, 2223 kg
Inn i bane rundt Jupiter 7. des. 1995, samme dag entret en instrumentkapsel Jupiter-atmosfæren. Etter 34 omløp ble selve sonden styrt inn i Jupiter-atmosfæren 21. sept. 2003.
Ulysses, europeisk/amerikansk, 6. okt. 1990, 371 kg
Sonde for studier av felter og partikler ved Solens polområder
Mars Global-Surveyor, USA, 7. nov. 1996, 1059 kg
Inn i bane rundt Mars 12. september 1997 for detaljkartlegging av planetens overflate
Mars Pathfinder, USA, 4. des. 1996, 878 kg
Myklandet på Mars 4. juli 1997, medførte det lille (10,5 kg) kjøretøyet Sojourner
Cassini, europeisk/amerikansk, 15. okt. 1997, 5712 kg
Saturn-sonde, gikk inn i bane rundt planeten 1. juli 2004. Instrumentkapselen Huygens (320 kg) myklandet på månen Titan 14. jan. 2005
NEAR Shoemaker, USA, 17. febr. 1996, 805 kg
Asteroidesonde, gikk 14. febr. 2000 inn i kretsløp rundt asteroiden Eros, gjennomførte en myk landing 12. febr.
Stardust, USA, 7. febr. 1999, 380 kg
Kometsonde, samlet opp interstellare støvpartikler og partikler fra kometen Wild 2 (2. jan. 2004). Partiklene ble ført til Jorden i en returkapsel som landet i Utah 15. jan. 2006
Hayabusa, Muses C, Japan, 9. mai 2003, 510 kg
Kometsonde, skal ha samlet overflatemateriale fra kometen Itokawa nov. 2005. Man håper at prøvene skal kunne returnere til Jorden 2010
Mars Express, ESA, 2. juni 2003, 1120 kg
Mars-orbitalsonde som etter fremkomsten 25. des. 2003 bl.a. har sendt tilbake gode bilder av Mars-overflaten. Landingskapselen Beagle 2 (60 kg) mislyktes
Mars Exploration Rover, USA, 10. juni 2003, Spirit og 8. juli 2003, Opportunity, 174 kg
Identiske kjøretøyer som landet på Mars 4. jan. (Spirit, i Gusev-krateret) og 25. jan. (Opportunity, i Meridiani Planum). Har funnet spor av tidligere vann på overflaten
Rosetta, ESA, 2. mars 2004, 3000 kg
Kometsonde, skal 2014 inn i kretsløp rundt kometen 67P/Tsjuryumov-Gerasimenko og landsette en instrumentseksjon
Messenger, USA, 3. aug. 2004, 1066 kg
Skal inn i bane rundt Merkur i mars 2011
Deep Impact, USA, 12. jan. 2005, 1020 kg
Kometsonde, medførte et innslagslegeme som 4. juli 2005 kolliderte med kometen Tempel 1. Fjernmålingen av materialet som ble slynget ut, bekreftet at kometen bl.a. bestod av is
Venus Express, ESA, 9. nov. 2005, 1270 kg
ESAs første Venus-sonde, gikk inn i kretsløp rundt planeten 11. april 2006. Skal primært studere Venus' atmosfære
New Horizons, USA, 19. jan. 2006, 478 kg
Første sonde sendt mot Pluto, skal også observere legemer i Kuiper-beltet. Beregnet fremkomst Pluto juli 2015

Romvirksomhet

Romferder

Et utvalg romferder, angitt med oppskytningsdato og (t.o.m. Apollo-ferdene) varighet i timer og minutter

Vostok 1, SSSR, 12. april 1961, 1.48
Kosmonaut: Gagarin. Historiens første romferd
Mercury/Freedom 7, USA, 5. mai 1961, 0.15
Astronaut: Shepard. Første amerikaner i rommet. Ballistisk bane
Mercury/Friendship 7, USA, 20. feb. 1962, 4.55
Astronaut: Glenn. USAs første virkelige romferd
Vostok 6, SSSR, 16. juni 1963, 70.50
Kosmonaut: Teresjkova. Første kvinnelige romfarer, siste ferd i Vostok-programmet
Voskhod 1, SSSR, 12. okt. 1964, 24.17
Kosmonauter. Komarov, Jegorov, Feoktistov. Første romfartøy med plass til mer enn én person
Voskhod 2, SSSR, 18. mars 1965, 26.02
Kosmonauter: Beljajev, Leonov. Første opphold utenfor romfartøyet. (Leonov 10 min.)
Gemini 3, USA, 23. mars 1965, 4.53
Astronauter: Grissom, Young. Første amerikanske romfartøy med plass til mer enn én mann. Grissom første romfarer for annen gang i rommet
Gemini 7, USA, 4. des. 1965, 330.35
Astronauter; Bormann, Lovell. Lengste romferd til juni 1970 (Sojus 9)
Gemini 6, USA, 15. des. 1965, 25.51
Astronauter: Schirra, Stafford. Første møte i rommet. Minste avstand til Gemini 7 var omtrent 30 cm
Sojus 1, SSSR, 23. april 1967, 26.40
Kosmonaut: Komarov. Komarov omkom under landing. Første dødsulykke på en romferd
Apollo 8, USA, 21. des. 1968. 147.00
Astronauter: Borman, Lovell, Anders. Kretset 10 ganger rundt Månen før retur til Jorden. Minste avstand fra Månen var ca. 113 km. Menneskets første ferd til et annet himmellegeme. Største tilbakevendingshastighet til da (nesten 40 000 km/h)
Apollo 11, USA, 16. juli 1969, 195.19
Astronauter: Armstrong, Collins, Aldrin. Mennesker for første gang på Månen. Se Apollo (tabell)
Apollo 13, USA, 11. april 1970, 142.53
Astronauter: Lovell, Haise, Swigert. Månelandingen må oppgis pga. eksplosjon i oksygentank. Romfartøyet returnerer til Jorden
Sojus 11, SSSR, 6. juni 1971, 569.40
Kosmonauter: Dobrovolskij, Volkov, Patsajev. Mannskapet oppholdt seg om bord i den eksperimentelle romstasjonen Saljut 1 (skutt opp 19. april 1971), men omkom under returferden til Jorden
Apollo 17, USA, 7. des. 1972, 301.51
Astronauter: Cernan, Schmitt, Evans. Siste månelandingsekspedisjon i Apollo-programmet
Skylab 2, USA, 25. mai 1973
Astronauter: Conrad, Kerwin, Weitz. Første mannskap om bord i den eksperimentelle romstasjonen Skylab (skutt opp 14. mai 1973). Ny varighetsrekord
Skylab 4, USA, 16. nov. 1973
Astronauter: Carr, Gibson, Pogue. Lengste opphold i rommet til da. Fire utstigninger på til sammen 22 t og 21 min. Den lengste på 7 t og 1 min var rekord
Sojus ASTP, SSSR, 15. juli 1975
Kosmonauter: Leonov, Kubasov. Deltok i ASTP (Apollo Sojuz Test Project), det amerikansk/sovjetiske sammenkoblingsprosjektet
Apollo ASTP, USA, 15. juli 1975
Astronauter: Stafford, Slayton, Brand. Deltok i ASTP. Apollo var koblet til Sojus i totalt 47 t og 17 min. Til sammen 35 eksperimenter ble utført
Columbia, USA, 12. april 1981
Første oppskytning av en amerikansk romferge
Mir, SSSR, 20. feb. 1986
Oppskytning av kjerneseksjonen i romstasjonen Mir
Challenger, USA, 28. jan. 1986
Eksplosjon på 25. romfergeoppskytning som følge av gjennombrenning i skjøt på høyre faststoffmotor. Mannskapet på 7 omkom
Sojus TM-2, SSSR, 6. feb. 1987
Romanenko og Laveikin kobler seg til romstasjonen Mir. Romanenko setter oppholdsrekord
Sojus TM-18, Russland, 8. jan. 1994
Afanasjev, Usatsjov og Poljakov kobler seg til Mir 10. januar. Poljakov setter oppholdsrekord: 438 dager
Progress M-34, Russland, 25. juni 1997
Kolliderer med Mir under prøving av nytt koblingssystem. Solcellepanel ødelagt og trykkhuden punktert på Spektr-seksjonen
Zarja, Russland, 20. nov. 1998
Første seksjon for Den internasjonale romstasjonen skytes opp med Proton bærerakett, masse ca. 20 tonn.
Den internasjonale romstasjonen, 2. nov. 2000
ISS bemannes for første gang. Sojus TM-31 kobler seg til med Ekspedisjon 1: astronauten William M. Shepherd (stasjonssjef) og de russiske kosmonautene Juri P. Gidzenko, Sergei K. Krikaljov
Mir, Russland, 23. mars 2001
Den russiske romstasjonen, med en masse på ca. 124 tonn, gjennomfører en styrt, destruktiv tilbakevending over det sørlige Stillehavet
Sojus TM-32, Russland, 28. april 2001
Den amerikanske mangemillionæren Dennis A. Tito blir første «romturist»/Spaceflight Participant
Sojus TMA-1, Russland, 30. okt. 2002
Første bemannede romfartøy i TMA-serien (en forbedret Sojus TM)
Columbia, USA, 16. jan. 2003
Romfergen disintegrerer 1. febr. under tilbakevending, fordi en bit skumplastisolasjon hadde løsnet og laget hull i venstre vinge under oppskytingen. Mannskapet på 7 omkom
Shenzhou 5, Kina, 15. okt. 2003
Kina skyter opp første Shenzhou-romfartøy med et menneske om bord. Yang Liwei tilbakelegger 14 omløp på 21 timer og 23 minutter
SpaceShipOne, USA, 4. okt. 2004
Privatfinansiert romfartøy sendes for andre gang til en høyde over 100 km i suborbital bane og vinner Anzari X Prize på 10 mill. dollar
Discovery, STS-116, USA, 10. des. 2006
Kobler seg til ISS. Den svenske ESA-astronauten Christer Fuglesang blir første skandinav i rommet