all aktivitet fra planlegging til operasjon av forskningsraketter, bæreraketter, satellitter, romsonder, bemannede romfartøyer og romstasjoner, dessuten innsamling og bearbeidelse av vitenskapelige data. Aktiviteten i rommet kan deles i romforskning, bruk av nyttesatellitter, militær romvirksomhet og romfart.
Romforskning
Romforskningen omfatter oppsamling av vitenskapelige data fra den øvre del av jordatmosfæren, fra rommet rundt Jorden, fra interplanetarisk rom og fra nærheten eller overflaten av andre himmellegemer. Se romforskning.
Nyttesatellitter
De viktigste bruksområder for nyttesatellitter er kommunikasjon, jordobservasjon (som også omfatter meteorologi), navigasjon og geodesi.
Kommunikasjonssatellitter
Kommunikasjonssatellitter i geostasjonære baner har i mange år vært benyttet til overføring av telefonsamtaler, data og fjernsynsprogrammer gjennom nasjonale og internasjonale systemer. .
Spesielle maritime kommunikasjonssatellitter og skipsterminaler gir en vesentlig bedring i forbindelsen mellom skip og land, mens søk- og redningssatellitter gjør det enklere å unnsette ved skipsforlis eller flyhavarier. Kringkasting av fjernsynsprogrammer fra satellitter direkte til husstander med parabolantenner og radioprogrammer som kan tas imot av biler har utviklet seg raskt, og det er en tydelig tendens til høyere overføringeffekter, bredbånd (til og med for flypassasjerer), større effekter/kapasiteter i rommet og lengre levetider for satellittene (ofte over 15 år). Systemer av lavbanesatellitter for global kommunikasjon med mobiltelefoner har ikke slått an i den grad man trodde opprinnelig, og mange selskaper har bukket under. Se også satellittkommunikasjon og kommunikasjonssatellitter.
Jordobservasjonssatellitter
Jordobservasjonssatellitter benyttes for registrering av bølgehøyder, vindhastigheter, vindretninger, isforekomster, oljeforurensning m.m. på havområder. De kan være utstyrt med radar (f.eks. SAR, syntetisk aperatur-radar); andre typer har multispektralt utstyr for bl.a. arealklassifisering eller vekstkartlegging over landområder. Oppløsningen (evnen til å skjelne detaljer) på bilder fra kommersielle jordobservasjonssatellitter er oppe 0,6 m Slike satellitter blir trolig benyttet også til inspeksjon i forbindelse med internasjonale avtaler om f.eks. nedrustning. Meteorologiske satellitter er en type jordobservasjonssatellitter som ikke bare tar skydekkebilder i værvarslingsøyemed, men som også f.eks. for klimaforskning, kan skaffe data om fuktighet, temperaturer, karbondioksid-nivåer osv. i forskjellige høyder av atmosfæren.
Navigasjonssatellitter
Navigasjonssatellitter kan gi skip til havs posisjonsdata med en nøyaktighet på under 10 m. Se GPS, navigasjonssatellitter.
Geodetiske satellitter
Geodetiske satellitter brukes til kartlegging av Jordens gravitasjonsfelt, og til å knytte sammen punkter på Jordens overflate i et tredimensjonalt referansesystem.
Militær romvirksomhet
Militær romvirksomhet omfatter bruk av satellitter, i en viss utstrekning også bemannede romstasjoner, til rekognosering, overvåking, varsling, inspeksjon, navigasjon, kommunikasjon og militært tilknyttet forskning; dessuten antisatellittsystemer, forvarssystemer mot romvåpen og rombaserte forsvarssystemer mot ballistiske missiler. Rekognoseringssatellitter kan skaffe bilder med en største oppløsning på opptil ca. 10 cm av militære installasjoner, troppekonsentrasjoner, industriell aktivitet m.m. i andre land. Spesialstyrte satellitter kan drive elektronisk rekognosering: registrere fiendtlige radarfrekvenser, avlytte kommunikasjonskanaler m.m. Overvåkingssatellitter vil med radar kunne følge fartøyers bevegelser til havs, mens varslingssatellitter med infrarødt utstyr kan registrere oppskytning av fiendtlige rakettvåpen.
Antisatellittvåpen basert på så vel angrepssatellitter som bakkebaserte missiler skal ha vært utviklet og utplassert i Sovjetunionen i 1970-årene. USA har i mange år drevet forsøk med ulike typer våpen, i den senere tid flybårne missiler, bakkebaserte missiler og bakkebaserte høyenergilasere.
Romfart
På romfartssektoren har utviklingen gått mot lengre opphold med formål å drive forskning i romstasjoner og mot romfartøyer som kan brukes på nytt. USAs delvis gjenbrukbare romferge kan brukes til kortvarige forskningsoppdrag og til utplassering av satellitter eller romsonder. I tillegg kan den benyttes til operasjoner i rommet som tidligere ikke var mulige, f.eks. reparasjoner og vedlikehold av satellitter i bane og nedtagning av satellitter til Jorden. På en romstasjon kan man foruten jordobservasjon, astronomiske/astrofysiske studier og mikrogravitasjonsforskning drive rombasert industriell virksomhet, dvs. kommersiell produksjon av stoffer eller materialer med egenskaper som ikke lar seg fremskaffe på jordoverflaten.
Mens USA skaffet seg et romfartforsprang med Apollo-programmet og landingene på Månen, satset Sovjetunionen på romstasjoner. Med sine Saljut-stasjoner og sin Mir-stasjon har russerne fått et solid erfaringsgrunnlag når det gjelder opphold i vektløs tilstand (rekord 1999 var 438 dager), produksjon i rommet m.m. USA, Russland, ESA (European Space Agency), Japan og Canada er i gang med montering av Den internasjonale romstasjonen, som er sterkt forsinket og ikke vil være ferdig før 2010. Stasjonen har imidlertid vært permanent bemannet siden 2. nov. 2000. For øvrig lanserte USAs president Bush i sin Vision for Space Exploration-tale 14. jan. 2004 en kursendring for NASA. Kursendringen innebærer at USA skal tilbake til Månen så tidlig som 2015, men ikke senere enn 2020, for deretter å sende – fra Månen – mennesker til Mars og enda fjernere mål. Også andre land har meldt sin interesse for initiativet, men det var våren 2006 ennå for tidlig å si noe sikkert om muligheten for at det blir gjennomført.
Satellitter
Et utvalg tidlige satellitter, angitt med oppskytingsdato og masse
| Betegnelse | Land/Organisasjon | Dato | Vekt | Bemerkninger |
| Sputnik 1 | SSSR, | 4. okt. 1957 | 84 kg | Den første kunstige satellitt. Returnerte data 21 dager. Brant opp i atmosfæren 4. jan. 1958 |
| Sputnik 2 | SSSR | 3. nov. 1957 | 509 kg | Medførte hunden Laika, det første levende vesen i bane. Brant opp i atmosfæren 14. april 1958 |
| Explorer 1 | USA | 31. jan. 1958 | 14 kg | USAs første satellitt. Oppdaget det indre Van Allen-beltet. Returnerte data til 23. mai 1958 |
| Tiros 1 | 1. april 1960 | 120 kg | Første eksperimentelle meteorologiske satellitt. Returnerte 22 952 skydekkebilder til 17. juni 1960 | |
| Transit 1 B | USA | 13. april 1960 | 121 kg | Første eksperimentelle navigasjonssatellitt. Var i virksomhet til 12. juli 1960. Brant opp under tilbakevending 5. okt. 1967. Militært prosjekt. |
| Echo 1 | USA | 12. aug. 1960 | 75 kg | Første passive kommunikasjonssatellitt, ballong med diameter 30,5 m. Brukt til prøveoverføring av samtaler og fjernsynssignaler. |
| Courier 1 B | USA | 4. okt. 1960 | 227 kg | Første aktive kommunikasjonssatellitt av repeteringstypen. Var i virksomhet i 17 dager. Militært prosjekt |
| Telstar 1 | USA | 10. juli 1962 | 77 kg | Aktiv eksperiment-kommunikasjonssatellitt. Overførte første transatlantiske fjernsynsbilder. Virksom til 21. feb. 1963 |
| Anna 1 B | USA | 31. okt. 1962 | 159 kg | Første geodetiske satellitt. Delvis militært prosjekt |
| Syncom 2 | USA | 26. juli 1963 | 39 kg | Første vellykte kommunikasjonssatellitt i synkron bane |
| Syncom 3 | USA | 19. aug. 1964 | 39 kg | Første kommunikasjonssatellitt i geostasjonær bane |
| Early Bird (Intelsat 1) | USA | 6. april 1965 | 39 kg | Geostasjonær. Første kommersielle kommunikasjonssatellitt. 240 toveis samtalekanaler. Var i delvis kontinuerlig virksomhet til 13. aug. 1969 |
| A-1 (Asterix) | Fr. | 26. nov. 1965 | 42 kg | Frankrikes første satellitt |
| Osumi | Japan | 11. feb. 1970 | 24 kg | Japans første satellitt |
| Kina 1 | Kina | 24. april 1970 | 172 kg | Kinas første satellitt |
| Prospero | Storbr. | 28. okt. 1971 | 66 kg | Storbritannias første satellitt |
| Viking | Sverige | 22. febr. 1986 | 538 kg | Sveriges første satellitt |
| Hubble-romteleskopet | USA | 24. april 1990 | 10 850 kg | Ubemannet rombasert astronomisk observatorium. Reparert/vedlikeholdt i bane |
| ERS-1 | ESA (Europa) | 17. juli 1991 | 2384 kg | Første europeiske jordobservasjonssatellitt med SAR (syntetisk aperturradar) |
| SOHO | ESA/NASA (europeisk/amerikansk) | 2. des. 1995 | 1875 kg | Satellitt for studier av Solen og solvinden |
Romsonder
Et utvalg romsonder sendt mot Månen og planetene, angitt med oppskytingsdato og masse
| Luna 1, SSSR, 2. jan. 1959, 362 kg |
| Passerte Månen i en avstand av ca. 6000 km, inn i solbane, den første kunstige planet |
| Luna 2, SSSR, 12. sept. 1959, 394 kg |
| Den første som traff Månen, flytid ca. 34 timer |
| Mariner 2, USA, 27. aug. 1962, 203 kg |
| Passerte Venus i en avstand av ca. 34 830 km. Returnerte data til Jorden til avstanden var 87 mill. km. |
| Mariner 4, USA, 28. nov. 1964, 261 kg |
| Returnerte bilder av Mars. Minste passeringsavstand 9844 km |
| Luna 9, SSSR, 31. jan. 1966, 1583 kg |
| Første myklanding av instrumentkapsel på Månen. Returnerte bilder i 3 dager |
| Surveyor 1, USA, 30. mai 1966, 272 kg |
| Første myklanding på Månen av amerikansk sonde. Returnerte 11 150 bilder |
| Venera 4, SSSR, 12. juni 1967, 1106 kg |
| Første vellykkede myklanding av instrumentkapsel på Venus |
| Luna 6, SSSR, 12. sept. 1970, 1880 kg |
| Myklandet på Månen og sørget for første automatiske retur av måneprøver |
| Luna 17, SSSR, 10. nov. 1970, 1814 kg |
| Medførte fjerndirigert kjøretøy, Lunokhod, til Månen |
| Pioneer 10, USA, 3. mars 1972, 270 kg |
| Passerte Jupiter i avstand ca. 130 360 km i des. 1973. Var første sonde som krysset ytterste planetbane. Fjerneste kunstige objekt fra Jorden |
| Pioneer 11, USA, 5. april 1973, 270 kg |
| Etter passering av Jupiter første sonde til Saturn, 1. sept. 1979 avstand 354 000 km, returnerte bilder |
| Mariner 10, USA, 3. nov. 1973, 503 kg |
| Passerte Venus og ble så den første som passerte Merkur (3 ganger, minste avstand 271 km) |
| Viking 1, USA, 20. aug. 1975, 3520 kg |
| Første amerikanske myklanding av instrumentkapsel på Mars |
| Voyager 1, USA, 5. sept. 1977, 825 kg |
| Første romsonde som skaffet detaljbilder av Jupiter og Jupiter-månene Io, Ganymedes og Callisto |
| Voyager 2, USA, 20. aug. 1977, 825 kg |
| Første passering av Uranus (24. jan. 1986) og Neptun (25. aug. 1989) |
| Galileo, USA, 18. okt. 1989, 2223 kg |
| Inn i bane rundt Jupiter 7. des. 1995, samme dag entret en instrumentkapsel Jupiter-atmosfæren. Etter 34 omløp ble selve sonden styrt inn i Jupiter-atmosfæren 21. sept. 2003. |
| Ulysses, europeisk/amerikansk, 6. okt. 1990, 371 kg |
| Sonde for studier av felter og partikler ved Solens polområder |
| Mars Global-Surveyor, USA, 7. nov. 1996, 1059 kg |
| Inn i bane rundt Mars 12. september 1997 for detaljkartlegging av planetens overflate |
| Mars Pathfinder, USA, 4. des. 1996, 878 kg |
| Myklandet på Mars 4. juli 1997, medførte det lille (10,5 kg) kjøretøyet Sojourner |
| Cassini, europeisk/amerikansk, 15. okt. 1997, 5712 kg |
| Saturn-sonde, gikk inn i bane rundt planeten 1. juli 2004. Instrumentkapselen Huygens (320 kg) myklandet på månen Titan 14. jan. 2005 |
| NEAR Shoemaker, USA, 17. febr. 1996, 805 kg |
| Asteroidesonde, gikk 14. febr. 2000 inn i kretsløp rundt asteroiden Eros, gjennomførte en myk landing 12. febr. |
| Stardust, USA, 7. febr. 1999, 380 kg |
| Kometsonde, samlet opp interstellare støvpartikler og partikler fra kometen Wild 2 (2. jan. 2004). Partiklene ble ført til Jorden i en returkapsel som landet i Utah 15. jan. 2006 |
| Hayabusa, Muses C, Japan, 9. mai 2003, 510 kg |
| Kometsonde, skal ha samlet overflatemateriale fra kometen Itokawa nov. 2005. Man håper at prøvene skal kunne returnere til Jorden 2010 |
| Mars Express, ESA, 2. juni 2003, 1120 kg |
| Mars-orbitalsonde som etter fremkomsten 25. des. 2003 bl.a. har sendt tilbake gode bilder av Mars-overflaten. Landingskapselen Beagle 2 (60 kg) mislyktes |
| Mars Exploration Rover, USA, 10. juni 2003, Spirit og 8. juli 2003, Opportunity, 174 kg |
| Identiske kjøretøyer som landet på Mars 4. jan. (Spirit, i Gusev-krateret) og 25. jan. (Opportunity, i Meridiani Planum). Har funnet spor av tidligere vann på overflaten |
| Rosetta, ESA, 2. mars 2004, 3000 kg |
| Kometsonde, skal 2014 inn i kretsløp rundt kometen 67P/Tsjuryumov-Gerasimenko og landsette en instrumentseksjon |
| Messenger, USA, 3. aug. 2004, 1066 kg |
| Skal inn i bane rundt Merkur i mars 2011 |
| Deep Impact, USA, 12. jan. 2005, 1020 kg |
| Kometsonde, medførte et innslagslegeme som 4. juli 2005 kolliderte med kometen Tempel 1. Fjernmålingen av materialet som ble slynget ut, bekreftet at kometen bl.a. bestod av is |
| Venus Express, ESA, 9. nov. 2005, 1270 kg |
| ESAs første Venus-sonde, gikk inn i kretsløp rundt planeten 11. april 2006. Skal primært studere Venus' atmosfære |
| New Horizons, USA, 19. jan. 2006, 478 kg |
| Første sonde sendt mot Pluto, skal også observere legemer i Kuiper-beltet. Beregnet fremkomst Pluto juli 2015 |
Romvirksomhet
Romferder
Et utvalg romferder, angitt med oppskytningsdato og (t.o.m. Apollo-ferdene) varighet i timer og minutter
| Vostok 1, SSSR, 12. april 1961, 1.48 |
| Kosmonaut: Gagarin. Historiens første romferd |
| Mercury/Freedom 7, USA, 5. mai 1961, 0.15 |
| Astronaut: Shepard. Første amerikaner i rommet. Ballistisk bane |
| Mercury/Friendship 7, USA, 20. feb. 1962, 4.55 |
| Astronaut: Glenn. USAs første virkelige romferd |
| Vostok 6, SSSR, 16. juni 1963, 70.50 |
| Kosmonaut: Teresjkova. Første kvinnelige romfarer, siste ferd i Vostok-programmet |
| Voskhod 1, SSSR, 12. okt. 1964, 24.17 |
| Kosmonauter. Komarov, Jegorov, Feoktistov. Første romfartøy med plass til mer enn én person |
| Voskhod 2, SSSR, 18. mars 1965, 26.02 |
| Kosmonauter: Beljajev, Leonov. Første opphold utenfor romfartøyet. (Leonov 10 min.) |
| Gemini 3, USA, 23. mars 1965, 4.53 |
| Astronauter: Grissom, Young. Første amerikanske romfartøy med plass til mer enn én mann. Grissom første romfarer for annen gang i rommet |
| Gemini 7, USA, 4. des. 1965, 330.35 |
| Astronauter; Bormann, Lovell. Lengste romferd til juni 1970 (Sojus 9) |
| Gemini 6, USA, 15. des. 1965, 25.51 |
| Astronauter: Schirra, Stafford. Første møte i rommet. Minste avstand til Gemini 7 var omtrent 30 cm |
| Sojus 1, SSSR, 23. april 1967, 26.40 |
| Kosmonaut: Komarov. Komarov omkom under landing. Første dødsulykke på en romferd |
| Apollo 8, USA, 21. des. 1968. 147.00 |
| Astronauter: Borman, Lovell, Anders. Kretset 10 ganger rundt Månen før retur til Jorden. Minste avstand fra Månen var ca. 113 km. Menneskets første ferd til et annet himmellegeme. Største tilbakevendingshastighet til da (nesten 40 000 km/h) |
| Apollo 11, USA, 16. juli 1969, 195.19 |
| Astronauter: Armstrong, Collins, Aldrin. Mennesker for første gang på Månen. Se Apollo (tabell) |
| Apollo 13, USA, 11. april 1970, 142.53 |
| Astronauter: Lovell, Haise, Swigert. Månelandingen må oppgis pga. eksplosjon i oksygentank. Romfartøyet returnerer til Jorden |
| Sojus 11, SSSR, 6. juni 1971, 569.40 |
| Kosmonauter: Dobrovolskij, Volkov, Patsajev. Mannskapet oppholdt seg om bord i den eksperimentelle romstasjonen Saljut 1 (skutt opp 19. april 1971), men omkom under returferden til Jorden |
| Apollo 17, USA, 7. des. 1972, 301.51 |
| Astronauter: Cernan, Schmitt, Evans. Siste månelandingsekspedisjon i Apollo-programmet |
| Skylab 2, USA, 25. mai 1973 |
| Astronauter: Conrad, Kerwin, Weitz. Første mannskap om bord i den eksperimentelle romstasjonen Skylab (skutt opp 14. mai 1973). Ny varighetsrekord |
| Skylab 4, USA, 16. nov. 1973 |
| Astronauter: Carr, Gibson, Pogue. Lengste opphold i rommet til da. Fire utstigninger på til sammen 22 t og 21 min. Den lengste på 7 t og 1 min var rekord |
| Sojus ASTP, SSSR, 15. juli 1975 |
| Kosmonauter: Leonov, Kubasov. Deltok i ASTP (Apollo Sojuz Test Project), det amerikansk/sovjetiske sammenkoblingsprosjektet |
| Apollo ASTP, USA, 15. juli 1975 |
| Astronauter: Stafford, Slayton, Brand. Deltok i ASTP. Apollo var koblet til Sojus i totalt 47 t og 17 min. Til sammen 35 eksperimenter ble utført |
| Columbia, USA, 12. april 1981 |
| Første oppskytning av en amerikansk romferge |
| Mir, SSSR, 20. feb. 1986 |
| Oppskytning av kjerneseksjonen i romstasjonen Mir |
| Challenger, USA, 28. jan. 1986 |
| Eksplosjon på 25. romfergeoppskytning som følge av gjennombrenning i skjøt på høyre faststoffmotor. Mannskapet på 7 omkom |
| Sojus TM-2, SSSR, 6. feb. 1987 |
| Romanenko og Laveikin kobler seg til romstasjonen Mir. Romanenko setter oppholdsrekord |
| Sojus TM-18, Russland, 8. jan. 1994 |
| Afanasjev, Usatsjov og Poljakov kobler seg til Mir 10. januar. Poljakov setter oppholdsrekord: 438 dager |
| Progress M-34, Russland, 25. juni 1997 |
| Kolliderer med Mir under prøving av nytt koblingssystem. Solcellepanel ødelagt og trykkhuden punktert på Spektr-seksjonen |
| Zarja, Russland, 20. nov. 1998 |
| Første seksjon for Den internasjonale romstasjonen skytes opp med Proton bærerakett, masse ca. 20 tonn. |
| Den internasjonale romstasjonen, 2. nov. 2000 |
| ISS bemannes for første gang. Sojus TM-31 kobler seg til med Ekspedisjon 1: astronauten William M. Shepherd (stasjonssjef) og de russiske kosmonautene Juri P. Gidzenko, Sergei K. Krikaljov |
| Mir, Russland, 23. mars 2001 |
| Den russiske romstasjonen, med en masse på ca. 124 tonn, gjennomfører en styrt, destruktiv tilbakevending over det sørlige Stillehavet |
| Sojus TM-32, Russland, 28. april 2001 |
| Den amerikanske mangemillionæren Dennis A. Tito blir første «romturist»/Spaceflight Participant |
| Sojus TMA-1, Russland, 30. okt. 2002 |
| Første bemannede romfartøy i TMA-serien (en forbedret Sojus TM) |
| Columbia, USA, 16. jan. 2003 |
| Romfergen disintegrerer 1. febr. under tilbakevending, fordi en bit skumplastisolasjon hadde løsnet og laget hull i venstre vinge under oppskytingen. Mannskapet på 7 omkom |
| Shenzhou 5, Kina, 15. okt. 2003 |
| Kina skyter opp første Shenzhou-romfartøy med et menneske om bord. Yang Liwei tilbakelegger 14 omløp på 21 timer og 23 minutter |
| SpaceShipOne, USA, 4. okt. 2004 |
| Privatfinansiert romfartøy sendes for andre gang til en høyde over 100 km i suborbital bane og vinner Anzari X Prize på 10 mill. dollar |
| Discovery, STS-116, USA, 10. des. 2006 |
| Kobler seg til ISS. Den svenske ESA-astronauten Christer Fuglesang blir første skandinav i rommet |