Romrett er internasjonale rettsregler med formål å regulere den menneskelige virksomheten som er knyttet til verdensrommet.

Faktaboks

Også kjent som

romjus

På grunn av de spesielle forholdene som gjør seg gjeldende under oppskytning, operasjon og tilbakevending av romfartøyer, fordi rommet over en stat ikke er undergitt dens suverenitet på samme måte som land- og sjøterritorium samt lufthavet over, og fordi det forholdsvis tidlig i romalderen ble nødvendig å etablere regler for eiendoms- og brukerretten til andre himmellegemer, har FN, ved Komiteen for fredelig bruk av rommet, tatt initiativet til utarbeidelsen av flere generelle avtaler.

Den viktigste avtalen er romtraktaten av 25. januar 1967, som i 17 artikler dekker retningslinjer for en fortsatt fredelig utnyttelse av verdensrommet, inkludert Månen og andre himmellegemer. Traktatens artikkel 2 slår for eksempel fast at ingen stat kan gjøre territoriale krav i rommet, inkludert Månen og andre himmellegemer, mens artikkel 4 forbyr stasjonering av atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen i kretsløp rundt Jorden.

22. april 1968 ble en FN-avtale om redning av astronauter samt retur av astronauter og romfartøyer lagt frem for ratifisering, og trådte i kraft samme år.

En konvensjon av 29. mars 1972 regulerer erstatningsansvaret for skader voldt ved romfartøyer. Hovedregelen er at utskyterstaten er pliktig til å yte erstatning for slik skade (artikkel 2).

I 1985 undertegnet Norge Den europeiske romfartsorganisasjons avtale (ESA) av 30. mai 1975.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg