Romersk (bysantinsk) dommer med lovrull. Marmorskulptur fra Afrodisias, ca. 450.

Istanbul arkeologiske museum

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Romerrett er rettssystemet som utviklet seg i antikkens Roma og Romerriket i republikkens og keiserdømmets tid, det vil si omtrent fra 400-tallet fvt. til 400-tallet evt. Den romerske retts utvikling faller historisk i to perioder: den eldste formbundne nasjonal-romerske byrett under republikken, og den formfrie, smidige og mer internasjonale rett, som i keisertiden oppstod blant annet gjennom vekselvirkningen mellom romersk og gresk kultur.

Den opprinnelige romerrett, jus civile, var forbeholdt romerske borgere og sto i motsetning til jus gentium ('folkenes rett'). Den sistnevnte gjaldt opprinnelig bare i forhold til fremmede (peregrini), men kom til å fortrenge jus civile etter som kretsen av romerske borgere ble utvidet og påvirkningen fra andre kulturformer (Hellas og Orienten) gjorde seg sterkere gjeldende.

Det er denne internasjonaliserte romerretten, utformet og kommentert av keisertidens store jurister, som ved å opptas i Justinians lovbok (Corpus juris civilis) har fått så stor betydning for rettsutviklingen og rettsforskningen like opp til våre dager, særlig på formuerettens område.

Lovgivning og prosess i eldre tid

Den eldste rett bestod av uskrevne sedvanerettsregler. De viktigste av disse reglene ble nedtegnet av decemvirene i tolvtavleloven (cirka 450 fvt.). Utviklingen fortsatte en tid på strengt nasjonal grunn ved folkeforsamlingens lover og senatsbeslutninger. Prosessuelt fikk man en strengt formbundet legisaksjonsprosess, som forutsatte at det måtte finnes et prosessformular, actio, som passet på saksforholdet for at en sak skulle kunne komme opp for retten. I legisaksjonsprosessen var pretors virksomhet viktig, da det var han som valgte prosessformular for den enkelte sak.

Legisaksjonsprosessen gled etter hvert over i den mindre formbundne formularprosessen. Gjennom bypretorens edikter og de juridiske forfatternes jus respondendi (rett til å avgi betenkninger i rettstvister, bindende for dommeren) ble det skapt en pragmatisk, smidig og allmenngyldig rett, sterkt individualistisk anstrøket og særlig egnet til å fremme handel og kapitaldannelse.

De klassiske jurister, hvis forfattervirksomhet især har hatt betydning, er særlig Gaius, Papinianus, Ulpianus, Julius Paulus, Celsus og Salvius Julianus. Rettsvitenskapen nådde sitt høydepunkt i de første århundrene evt. De enkelte forfatteres uttalelser ble til slutt tillagt rettskraft som formell lov (særlig ved keiser Valentinian 3s sitatlov i 426 evt.) etter at de allerede lenge faktisk hadde vært lagt til grunn i praksis.

I 129 evt. avskaffet keiser Hadrian pretors lovgivningsmyndighet. Rettsutviklingen kom etter dette vesentlig til å bero på keiserlige forordninger. På 500-tallet lot den østromerske (bysantinske) keiser Justinian utarbeide et stort samlet lovverk for hele riket. Det er dette verket som kalles Corpus Juris Civilis.

Etter Romerrikets fall

Med Romerrikets undergang i Vest-Europa tapte romerretten sin umiddelbare gyldighet for de land hvor germanerne satte seg fast. Romerrettens livskraft maktet likevel litt etter litt å gjøre seg gjeldende innenfor de fleste av de nye statene selv utenfor Romerrikets gamle grenser. Fra 1100-tallet av utførte glossatorene omfattende studier av Corpus juris civilis, som dessuten fremdeles gjaldt for den romerske befolkning i middelhavslandene og i det østeromerske riket. Romerretten øvde også innflytelse på utformingen av den kanoniske rett. Postglossatorene på 1200-1300-tallet brukte Corpus Juris Civilis til å løse praktiske rettsspørsmål i flere europeiske land. Den romerske privatrett ble dessuten resipert (opptatt som gjeldende rett) i Tyskland og Østerrike.

Utenfor det romerrettslige rettsområdet lå blant annet England (men ikke i samme grad Skottland) og de nordiske landene. Nordisk rett og enda mer rettsvitenskapen er imidlertid også atskillig påvirket av romerretten. I store deler av Tyskland opphørte romerrettens regler først å være umiddelbar rettskilde ved den tyske borgerlige lovbok som trådte i kraft i 1900.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anners, Erik: Den europeiske rettens historie, 1983.
  • Borkowski, Andrew: Textbook on Roman Law, 3rd ed., 2005.
  • Michalsen, Dag: Romerrettsideologi, 2008.
  • Stein, Peter: Roman Law in European History, 1999.
  • Tamm, Ditlev: Romerret, 2. udg., 2009.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg