viktig element i rokokko-ornamentikken. Betegner egentlig en kunstig klippe- og grotteformasjon som sammen med C-former og S-former, skjell og gitterverk osv. danner det asymmetriske og fantasifulle rocailleverk. Rocaille gav navnet til stilen rokokko, og selve ornamentet ble særlig utviklet av Juste Aurèle Meissonnier.
rocaille
- Uttale
- råkˈaj
- Etymologi
- fr., av 'klippe'