Riksregalier

Blant de norske riksregalier er to riksepler (nest bakerst til venstre og foran til høyre). De andre riksregaliene er kongekronen, dronningkronen og arvefyrstekronen, kongens og dronningens septre, rikssverd og salvingshorn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Rikseple, eller globe, er en jordklode gjengitt i metall, brukt som maktsymbol av monarker. Et rikseple er omgitt av et bøyleformet beslag som deler globen i en nedre halvdel og to øvre fjerdedeler. Delene symboliserer de i oldtiden kjente verdensdelene – Europa, Asia og Afrika.

Faktaboks

Også kjent som

latin Globus cruciger, «korsbærende kule»

Rikseplet som herskertegn stammer fra hellenistisk tid. De romerske keiserne benyttet globen som ett av sine viktigste maktsymboler; de «holdt Jorden i sin hule hånd». Fra midten av 100-tallet evt. ble seiersgudinnen Victoria satt oppå rikseplet, men i begynnelsen av 400-tallet ble hun byttet ut med et kors. Symbolet ble senere overtatt av de tyske keiserne, og deretter tatt i bruk av andre suverene fyrster. Rikseplet har holdt seg som tegn på omfattende herskermakt like til våre dager. Blant de norske riksregaliene oppbevares to riksepler, kongens og dronningens.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg