norsk opprørsparti som under ledelse av Gudolv fra Blakstad (Asker) organiserte restene av baglerpartiet fra 1219. Flokkens kongsemne var Erling Steinveggs sønn, Sigurd Ribbung. De vant ingen innflytelse utenom Østlandet; i 1223 ble Sigurd Ribbung fanget av Skule jarl, men flyktet 1224. Ribbungene var derpå noen år herrer på Romerike og til dels Hedmark, inntil det lyktes kong Håkon å fordrive dem (1227). Sigurd Ribbung var død året i forveien.
ribbungene
- Etymologi
- av norrønt 'røver'