Rhodium er et metallisk grunnstoff med atomnummer 45 og atomsymbol Rh. Det hører til gruppe 9 i periodesystemet og regnes med til platinametallene. Rhodium er et sølvhvitt, edelt metall. Det kan smis og valses.
Rhodium er et av de mer sjeldne grunnstoffene. Det forekommer i naturen i metallisk form sammen med de øvrige platinametallene. Rhodiuminnholdet i platinametallforekomstene er vanligvis mindre enn 1 vektprosent, men kan komme opp i 4,5 vektprosent. I meksikansk gull-malm har det unntaksvis vært påvist opp til 43 vektprosent rhodium.
De viktigste forekomstene av rhodium er i Transvaal i Sør-Afrika, Ontario i Canada og i Sibir.
Som rent metall er rhodium uløselig i syrer (også kongevann), med unntak av kokende svovelsyre og hydrogenbromidsyre, som begge løser metallet langsomt.
Ved romtemperatur er rhodium svært oksidasjonsbestandig, men ved temperaturer over 600 °C oksideres det langsomt under dannelse av et tynt, mørkegrått belegg av rhodium(III)oksid, med kjemisk formel Rh2O3. Over 1100 °C er oksidet ustabilt og spaltes tilbake til rhodiummetall og oksygen. Ved enda høyere temperaturer vil rhodium avta i vekt ved oppvarming i luft, dels på grunn av fordampning og dels på grunn av dannelse av flyktig rhodium(IV)oksid, RhO2.
I kjemiske forbindelser er oksidasjonstrinn fra –I til +VI kjent, med +III som det mest vanlige.
Rhodium inngår i de uløselige restene av edelmetaller som er igjen etter opparbeidelse av råplatina eller i anodeslam etter behandling med kongevann (se osmium). Restene, som inneholder rhodium, iridium, ruthenium og vanligvis også sølv, blir smeltet med soda, boraks, blykarbonat og kull. Dette gir en blylegering med ca. 20 vektprosent edelmetaller. Sølv løses og fjernes ved at legeringen behandles med salpetersyre. Edelmetallene blir så smeltet med natriumhydrogensulfat, som gjør at rhodium omdannes til vannløselig sulfat, mens de andre metallene ikke påvirkes. Rhodium felles så som hydroksid, renses, og omdannes til heksaklororhodat(III)kompleks [RhCl6]3–. Ved tilsetning av maursyre felles et svart pulver, rhodiumsvart, som reduseres videre med hydrogen ved høy temperatur til høyrent rhodium i pulverform. Metallpulveret presses til metall ved sintring ved høye temperaturer, eller ved smelting.
Rhodium blir først og fremst brukt som legeringsmetall i platina og øker platinas hardhet og fasthet. Platina-rhodiumlegeringer har utstrakt anvendelse som termoelementer (for eksempel Pt-Pt 10 % Rh), som motstandstråd i ovner for svært høye temperaturer, og i forbindelse med fremstilling av glass og glassfiber. Platina-rhodiumlegeringer med 1–10 % rhodium blir brukt som katalysator ved mange høytemperaturreaksjoner, blant annet ved oksidasjon av ammoniakk til nitrogenoksid for fremstilling av salpetersyre (Norsk Hydro a.s.) og ved fremstilling av blåsyre fra metan og ammoniakk. Filmer eller tynne belegg av rhodium fremstilt ved elektrolyse eller vakuumfordampning blir brukt for å forbedre materialers korrosjonsmotstand, hardhet, og refleksjonsevne.
Grunnstoffet ble oppdaget samtidig med palladium av den britiske kjemikeren W. H. Wollaston i 1903–1904. Navnet er avledet av det greske ordet for rose og henspiller på den rosenrøde fargen til mange rhodiumforbindelser.
Naturlig rhodium består utelukkende av atomer med nukleontall 103, 103Rh.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.