rhizoider – Store norske leksikon

Moser har ikke røtter, men rhizoider. Her synes undersiden av tallus hos en levermose.

Riccia sp., art i gaffelmoseslekta.

Av BerndH/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Rhizoider er hår (trikomer) eller hårlignende dannelser på arter i flere artsgrupper som tjener til å feste organismen til underlaget den vokser på. De finnes både hos arter av sporeplanter, sopp og alger.

Faktaboks

Uttale: rhizoˈider
Etymologi: av gresk rhiza ‘rot’ og -oid ‘lignende’ av eidos, ‘form’.

Rhizoiders rolle i opptak av vann og næring hos ulike arter er lite undersøkt, men en kjenner til eksempler på at rhizoider har disse funksjonene. Hos arter i kransalgeslekten Chara kan de for eksempel ta opp nitrogenforbindelser og fosfat, og rhizoidene hos levermoser kan danne sopprot-lignende forbund med sopp.

Rhizoider i ulike artsgrupper

Hos sporeplanter (moser, bregner og kråkefotplanter) dannes rhizoidene på forkimen (plantens kjønnede generasjon, den såkalte gametofytten). Hos bregner er de festet til forkimens underside. Hos bladmoser er rhizoidene festet til stengel eller blad. Rhizoider er flercellede hos bladmosene, og encellede hos levermoser og nålkapselmoser. Mange alger og noen algesopper har også rhizoider.

Også lav har rotlignende strukturer som fester dem til vokseplassen. Disse strukturene kalles ikke for rhizoider, men rhiziner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rot hos planter

Unni Vik

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet