Rettslig interesse, (som forutsetning for søksmål). Tvistemålsloven av 13. aug. 1915 § 54 fastslo at det var et vilkår for å reise søksmål om en rett eller rettighet at saksøkeren hadde rettslig interesse av å få rettens avgjørelse av saken. Loven fastsatte ikke nærmere hva som måtte kreves for at rettslig interesse kunne sies å foreligge. I den nye tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 1-3 er uttrykket rettslig interesse byttet ut med et vilkår om at saksøkeren må ha et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Tvisteloven § 1-3 viderefører med dette i all hovedsak vilkåret om rettslig interesse, men den nye formuleringen er ment å gi et klarere språklig uttrykk for hva som ligger i vilkåret. Vilkåret er en rettslig standard som i stor grad overlater det til domstolens skjønn om søksmål skal tillates i det enkelte tilfelle. Først og fremst ligger det i uttrykket at det må foreligge en rimelig grad av interesse i å få en domstolsavgjørelse. Både hensynet til domstolene og motparten tilsier at man ikke skal kunne gå til søksmål i utide, men at det bør foreligge en viss grad av konkret tvistighet og ikke bare en rent teoretisk tenkelig mulighet for uoverensstemmelse. Dernest må det kreves at saksøkeren og den som saksøkes har den nødvendige tilknytning til det saken gjelder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg