retrospektiv teknikk

dramaturgisk teknikk skapt av greske dramatikere (Sofokles, Evripides) på 400-tallet f.Kr. og videreført bl.a. i fransk klassisistisk drama (Corneille, Racine). Teknikken har igjen vært vanlig siden Ibsens utforming av det moderne borgerlige drama. Begrepet knytter seg til det klassiske krav om stedets, tidens og handlingens enhet, og medfører at man i skuespillets handlingsforløp ruller opp personenes fortid for å klargjøre den nåtidige konfliktsituasjonen. Opprullingen skjer i dialogen, uten bruk av forteller eller monologer, og fører i tragedien frem til katastrofen, i komedien frem til løsningen.