Mål- og resultatstyring er en måte å lede og styre en organisasjon på. Ledelsen setter mål for organisasjonen og bruker deretter ulike teknikker for å måle resultatene. Denne informasjonen brukes til å gjøre organisasjonen og produktene eller tjenestene bedre.
Faktaboks
- Også kjent som
-
resultatstyring, målstyring
Styringsprinsippet er hentet fra privat sektor. Hensikten er å utvide styringsinformasjonen fra tradisjonelle økonomiske og finansielle størrelser til et bredere sett av resultatmål. Prinsippet gjenkjennes for eksempel i balansert målstyring (BMS) («The Balanced Scorecard»), som er et mye benyttet strategisk ledelses- og styringsverktøy. Her tilbys et sett av prestasjonsindikatorer (mål), både finansielle og ikke-finansielle, som skal gi ledelsen et samlet bilde av hvilke resultater alle deler av organisasjonen leverer. Konseptet, slik det ble introdusert av Kaplan og Norton i 1992, omfattet prestasjonsindikatorer på de fire områdene finans, kunde, interne prosesser, og læring og vekst.
En tilpasset form for BMS benyttes også i offentlig sektor, hvor resultatstyring gjerne er knyttet til New Public Management og introduksjonen av prinsipper og metoder for styring og organisering fra privat sektor. I offentlig sektor har imidlertid en form for resultatstyring lenge vært praktisert gjennom Riksrevisjonens virksomhet. Som kontrollorgan for Stortinget har Riksrevisjonen hatt som oppgave å kontrollere at de årlige budsjettvedtak er fulgt opp og gjennomført av regjeringen og dens forvaltningsapparat. Gjennom de senere tiår har introduksjonen av forvaltningsrevisjon bidratt til at denne kontrollen har blitt mer omfattende og går mer i detalj på forvaltningen av virksomheten enn det en ordinær regnskapskontroll innebærer. Ikke minst vil denne formen for resultatstyring kunne stille krav om konkrete forbedringer i tjenesteytingen.
Her kan forbedring bety flere ting, blant annet ressursforvaltning, fordeling, likebehandling, forutsigbarhet, åpenhet og ansvarlighet. Vurderingene av hvor viktig de ulike forholdene er vil normalt være politiske.
Resultatstyring har mye til felles med kostnad-nytte-analyse, men er vanligvis enklere og drives ofte på løpende basis og ikke som enkeltstående prosjektvurderinger.
Resultatstyring har også mye til felles med forvaltningsrevisjon, evaluering og kunnskapsbasert politikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.