forbigående eller permanent vevsskade som oppstår når vev etter en periode med alvorlig oksygenmangel på ny blir tilført blod eller annen oksygenrik væske (reperfusjon). Skaden skyldes sannsynligvis en kombinasjon av øket produksjon av reaktive oksygenforbindelser (reactive oxygen species, ROS) og aktivering av celler og substanser som fremkaller betennelsesreaksjoner og hevelse i vevet. Reperfusjonsskade kan bl.a. ses når tette kransårer i hjertet gjenåpnes i forbindelse med moderne hjerteinfarktbehandling.