Renessanselitteraturen knyttes til den sterke oppblomstring på alle felter innenfor kulturlivet i Europa på 1400- og 1500-tallet, først og fremst i Italia. Renessansen er nært knyttet til humanismen og representerer en tilbakevending til kildene, det vil si til antikkens kultur.

Interessen for enkeltmennesket gir seg utslag i en rekke biografier og erindringer, mens andre bøker vitner om nye holdninger på mange områder. Et eksempel på det er Machiavellis skrifter.

Mye av renessansens egentlige litteratur er lyrikk. Eksempelvis blir balladeformen viktig for forfattere som Lorenzo de Medici og Angelo Poliziano.

Flere litterære sjangere ble endret eller fornyet under renessansen, blant annet hyrderomanen. Det kanskje viktigste diktverket i perioden er den fantastiske ridder- og eventyrfortellingen Orlando Furioso av Ludovico Ariosto.

Ren poesi ispedd burleske innslag, blandingsformer mellom lyrikk og prosa og en sterk individualisme kjennetegner mye av renessansens litteratur.

Utenfor Italia kan navn som François Rabelais og Michel Montaigne i Frankrike nevnes; Edmund Spenser og William Shakespeare i England. I nordisk litteratur fikk epoken mindre betydning.

Selv om sporene fra renessansen ikke alltid er like tydelige på litteraturens område som på andre kunstområder, har den hatt avgjørende betydning for utviklingen av den europeiske litteraturen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg