renessansen – arkitektur

Piazza del Campidoglio, Roma

Lars Mæhlum. fri

I arkitekturen er begrepet renessanse, i betydningen gjenfødelse av det klassiske formspråk, brukt om perioden som fulgte etter gotikken. Riktignok hadde klassisistiske arkitekturelementer vært mer eller mindre kontinuerlig brukt siden antikken, men starten for den nye perioden blir som oftest lagt til 1400-tallets Firenze.

Italia

Som det første eksempel på ungrenessansens arkitektur regnes gjerne Hittebarnshospitalet i Firenze (1421–45) av Filippo Brunelleschi. Et betydningsfullt element er arkaden langs bygningens fasade, der klassisistiske søyler med base, skaft og kapitel er forbundet med enkle buer. Viktig for den videre utviklingen av renessansearkitekuren var Brunelleschis kuppel med lanterne på katedralen i Firenze (1420–36). Interiøret i hans kirke Santo Spirito i Firenze (1436–82) har himlinger med kassettmønstre.

Stor betydning for utviklingen av den italienske renessansearkitektur hadde også arkitekturteoretikeren Leon Battista Alberti. Blant hans egne prosjekter er den aldri fullførte ombyggingen av kirken San Francesco i Rimini (ca. 1450), med bruk av den romerske triumfbue som motiv i frontfasaden. Den modulbestemte oppbyggingen av hans fasade på kirken Santa Maria Novella i Firenze (muligens annen halvdel av 1450-årene) gjenspeiler renessansens interesse for matematikk, mens bruken av flerfarget marmor peker direkte tilbake på kulturarven fra det antikke Rom. Også voluttene som i frontfasaden forbinder det hevede midtskipet med den lavere underdelen, skulle få stor betydning for renessansearkitekturen.

En annen viktig bygningstype var bypalasset. Et tidlig eksempel er Palazzo Rucellai i Firenze med fasader av Alberti (1446–57). Klare renessanseelementer er både veggflatens markerte kvadring og de klassisistiske pilastrene som flankerer de regelmessig plasserte vindusåpningene. Et viktig eksempel på renessansens palassarkitektur er dessuten Palazzo Strozzi i Firenze (1489–1504), påbegynt av Benedetto da Maiano og avsluttet av Il Cronaca. Karakteristisk for både dette og de øvrige renessansepalassene er den lukkede og rustikapregede fasaden mot gaten og den lette arkaden med klassisistiske søyler som omkranser det indre gårdsrommet.

Et uttrykk for renessansearkitekturens interesse for geometriske former er sentralkirkene, der man forsøker å utforme kirkerommet omkring et samlende sentrum. Et eksempel er det sirkelrunde kapellet Tempietto i Roma (1502) av Donato Bramante, som gjerne betegner inngangen til høyrenessansen.

Andre viktige eksempler på italiensk høyrenessanse er Medici-kapellet i Firenze (1519–33) og anlegget Piazza del Campidoglio i Roma (1539–64), begge av Michelangelo. Det samme gjelder for Andrea Palladios strengt symmetrisk utformede Villa Rotonda og Teatro Olimpico i Vicenza (1580), som er utformet som et antikt amfiteater. Parallelt med dette skjedde det imidlertid en videreføring av de opprinnelige renessanseidealer mot manierisme og barokk, bl.a. i form av en bevisst outrert utforming av de samme arkitekturelementer.

Spania

Også utenfor Italia ble renessansen i form av rent klassisistiske arkitekturelementer introdusert på et tidlig tidspunkt. I Pedro Machuas palass for Karl 5 i Granada i Spania (1526–37) er gårdsrommet omgitt av en søylegang i to etasjer. Et mer dystert uttrykk for renessansens idealer er det strengt symmetriske slottsanlegget Escorial ved Madrid.

Frankrike

En sterkere forankring i gotikken fikk den franske renessansearkitekturen. Et eksempel er Frans 1s gård og galleri ved kongeslottet i Fontainebleau (1520-årene). Fasadenes klassisistiske pilastre knytter seg klart til renessansen, mens arkene på det bratte taket peker tilbake mot middelalderen. Et annet eksempel er slottet Chambord.

England

En lignende blanding av middelalder og nye stilidealer preger også det som kan betegnes som engelsk renessansearkitektur. Et eksempel er slottet Hardwick Hall (1590–97) av Robert Smythson. De tårnlignende utbyggene påminner om middelalderens bebyggelse, mens de regelmessige fasadene og inngangen som er overdekket av en enkel klassisistisk søylegang, gir uttrykk for renessansens stilidealer. Et mer rendyrket renessansepreg har deler av den strengt klassisistiske arkitekturen fra første halvdel av 1600-tallet. Et viktig eksempel er Queen's House i Greenwich (1616–35) av Inigo Jones.

Nord-Europa

Blanding av gotikk og renessanseelementer preget også arkitekturen i Nord-Europa. Et eksempel fra Belgia er rådhuset i Antwerpen (1561–66) av Cornelis Floris, der den gotiske gavlfronten er dekket av pilastre, søyler og andre klassisistiske arkitekturelementer. Et eksempel fra Danmark er Kronborg, som etter ombyggingen i 1629 fikk flere tilsvarende gavlmotiver.

I Norgeer påvirkningen fra den sentraleuropeiske renessansearkitekturen mindre merkbar. Viktige byggverker er Rosenkrantztårnet i Bergen og Austrått i Ørland. Det er bevart en rekke kirkeinventarer fra 1600-tallet, som med sine strengt klassisistiske søyler, gavler o.a. også gjerne regnes til renessansen.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 15.09.2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Byggeskikk

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.