Rekefiske er fangst av reker.

Masseforekomsten av dypvannsreker på dypere bløtbunn i våre fjorder og langs kysten ble påvist av Johan Hjort i årene 1897–1900. Kyst- og fjordrekefisket har mange steder vært en viktig del av næringsgrunnlaget. Etter 1970 er det utviklet et betydelig havfiske etter reker. Dette drives med større fartøyer, dels i Barentshavet, øst for Bjørnøya, ved Hopen og Spitsbergen, og dels ved Jan Mayen og Vest-Grønland, samt østkysten av Canada. De store fartøyene prosesserer og fryser rekene ombord. I det kystnære fisket føres rå reker kjølt ned med is til fabrikker i land, hvor de blir kokt og pillet av maskiner og deretter fryst. Mindre fartøy selger også kokte reker direkte fra fartøyet.

Ifølge Havforskningsinstituttet i 2023, varierer fangstene i Nord-Atlanteren på mellom 250-400 000 tonn. Totalkvantumet i Norge fra kyst- og havfisket nådde en topp i 1985 med 91 000 tonn. I 2022 var den norske fangsten av reker 41 276 tonn, hovedsaklig fra havfisket.

Det norske kyst- og fjordfisket med små båter har i mange år ligget på rundt på 5000 tonn, men det har over tid vært store variasjoner. De senere årene har fangstene langs kysten stort sett vært tatt sør for 62. breddegrad.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg