(Natantia), underorden av storkreps i ordenen tifotkreps. Rekene er fra 1 til 30 cm lange. De har langstrakt kropp og fem benpar; minst to av benparene har klosakser. Haleviften er velutviklet. Karakteristisk er «rekeknekken» på 3. bakkroppsledd. Begge antenneparene er togrenet.
Det finnes om lag 2000 arter av reker, ca. 35 i Norge. De er utbredt i alle hav, pelagisk og som bunnformer, de fleste på dypere vann. Enkelte rekearter finnes også i ferskvann, i Norge er det kun én art, Palaemonetes varians, som går i brakt eller nesten ferskt vann. På sandbunnen helt oppe i strandområdene lever sandreke, som er sandgrå og sjelden blir mer enn 5–8 cm. Mellom tang og ålegress finnes to arter strandreker, som blir ca. 5 cm lange og er gjennomsiktig gulgrønne; når de er kokt, blir de lyserøde. Dypvannsreken, som danner grunnlaget for vår rekefangst, blir opptil 12 cm lang, hvortil kommer et 4 cm langt pannehorn. Levende er den glassaktig mørk karminrød med gullglinsende øyne, men blir lyserød når den kokes. Dypvannsreken er en protandrisk hermafroditt; den gyter som hann ved en størrelse på 9–10 cm, men slår om til hunn og gyter da ved 12–16 cm totallengde.
Se også skalldyroppdrett.