Reisverk er tette, stående trevegger som bærer taket i et hus. Begrepet omfatter i dagligtale alle typer reiste konstruksjoner, både stavverk, stenderverk, bindingsverk og grindehus. Reisverket består av reiste planker eller tiler satt inntil og inn i hverandre (med en form for tømmerforbindelse, ofte pløyning) i et rammeverk med svill og rem og enkelte stendere. Reisverk er en form for trehuskonstruksjon, hvor utgangspunktet er et skjelett, som til slutt blir en massivkonstruksjon, der tettstilte stående planker både er bærende og skiller husets indre rom fra klimaet ute. Vegger av reisverk ble som regel kledd med panel på begge sider.

Dimensjonene på reist plank, også kalt veggplank, er en tykkelse fra omtrent 3,6 cm (1 1/2 tomme) til omtrent 10 cm (4 tommer), oftest 6,3 cm (2 1/2 tommer), og bredder fra omtrent 10 cm og oppover. For å sikre riktig sammenføyning fikk veggplank fra nyere tid pløyningsprofil (not og fjær), som regel dobbeltpløyning.

Historie

Germanske palisadehus kan være blant de første røtter til reisverkshuset, vist på Marcus Aurelius-søylen i Roma fra siste del av 100-tallet. I Norge ble en forløper for denne typen konstruksjon blant annet brukt i mange av stavkirkene. Tidlige eksempler finnes i Norge fra 1770-årene, og byggemåten ble særlig vanlig fra midten av 1800-tallet til ut i 1930-årene. Tettheten var en utfordring når plankene krympet og fugene åpnet seg. Bruk av bygningspapp, som var tilgjengelig fra 1880 av, førte til mer vindtette vegger. Pappen ble lagt inn mellom reisverk og panel, gjerne på begge sider. Etter hvert ble reisverk erstattet med bindingsverk.

I upresis dagligtale brukes ofte uttrykket reisverk feilaktig om alle former for reiste trekonstruksjoner, oftest om bindingsverk. Årsaken kan kanskje være at en tidlig versjon av reisverk var bindingsverk utfylt med stående veggplank.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nielsen, N. Peder: Vegger av reisverk
  • Holmgren, J., Landmark, Ole og Vesterlid, Arne (red.): Husbygging, Oslo 1954, III, s. 58–64.
  • Hauglid, Roar: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling, Oslo 1976, s. 23 ill. 15.
  • Drange, Tore, Aanensen, Hans Olaf og Brænne, Jon: Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold, Oslo 1992 s. 117–19.
  • Roede, Lars: Gode råd om yttervegger i eldre trehus, Oslo 1981, nytt opplag 2009. Fortidsminneforeningen.
  • Godal, Jon B. med flere (2018). Beresystem i eldre norske hus (3. utg., s. 349). Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg