Reindriftsloven er en norsk lov som regulerer reindriften i og utenfor det samiske reinbeiteområdet.
lov om reindrift
For det samiske reinbeiteområdet er lovens formål å legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen og samfunnet for øvrig. Videre skal loven bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet samt til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein.
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon.
Loven inneholder privatrettslige og offentligrettslige regler. Den gir både regler om intern forvaltning av reinbeiteområdet (som regulerer forholdet mellom reindriftsutøverne), og regler om forholdet mellom reindriften og omverdenen.
Landbruks- og matdepartementet oppnevnte høsten 1998 Reindriftslovutvalget som ble ledet av professor dr.juris. Kirsti Strøm Bull. Utvalget fikk i mandat å gjennomgå reindriftsloven (1978-loven) med sikte på å revidere de bestemmelsene som gjaldt styring og forvaltning av reindriften og regulering av de interne forholdene i næringen. Utvalget kom med sin innstilling våren 2001, NOU 2001:35 Forslag til endringer i reindriftsloven. Forslagene til lovendringer var særlig knyttet til behovet for å utforme bestemmelser for de interne forholdene i reindriften. Utvalget var av den oppfatning at reglene i 1978-loven i for stor grad overlot til myndighetene å treffe avgjørelser og at loven åpnet for stort innslag av skjønnsutøvelse i avgjørelsen av de enkelte spørsmål. Den nye loven følger i stor grad opp hovedlinjene i Reindriftslovutvalgets forslag.
De sentrale endringene fra reindriftsloven fra 1978 er at siidaen har fått en sentral plass (lovens kapittel 6), det legges til rette for lettere generasjonsoverganger (lovens kapittel 2), regler for god reindriftsskikk lovfestes (lovens kapittel 4), sentrale forskrifter er innarbeidet i loven for å effektivisere regelverket (lovens kapittel 5), distriktsstyret skal heretter kun ha privatrettslige oppgaver (lovens kapittel 6), og det er gitt nye bruksregler for det enkelte reinbeitedistrikt (lovens kapittel 7). Det er også gitt regler om megling som alternativ konfliktløsningsform (lovens kapittel 10), og skjerpede regler om sanksjoner og tvangstiltak for tilfeller av overtredelser (lovens kapittel 11).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.