Den grenseoverskridende reindriften er reindrift som krysser riksgrensen mellom Norge og Sverige. Den er forankret i reindriftssamenes behov for lavrike vinterbeiter i innlandet og gressrike sommerbeiter uten insektplage ved kysten, og kommer dermed inn under «gammel sedvane». Denne sedvanen ble kodifisert i den såkalte Lappekodisillen, et tillegg i grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751.
grenseoverskridende reindrift
Historikk
Etter hvert som jordbruket økte i områdene der rein fra svensk side hadde sommerbeite i Norge, ble det et økende krav om å redusere den grenseoverskridende reindriften. I 1883 ble «lov angaaende Lapperne i de forenede Kongeriger Norge og Sverige», ofte omtalt som felleslappeloven, vedtatt. Den fastsatte blant annet beitetider for når det kunne beites i det annet land. Under unionsoppløsningen argumenterte Norge for at den grenseoverskridende reindriften måtte opphøre, men i 1905 ble de to land enige om en ny avtale om reinbeiting over riksgrensen, Karlstadkonvensjonen av 26. oktober 1905. I denne ble det avtalt at felleslappeloven fra 1883 skulle forbli i kraft i ytterligere ti år. Videre forpliktet de to land seg til å respektere samenes adgang til reinbeiting etter Lappekodisillen av 1751.
Felleslappeloven ble avløst av reinbeitekonvensjon av 1919. Den utestengte de svenske samene fra øyene i Troms. 1919-konvensjonen ble avløst av reinbeitekonvensjonen av 1972 (kodifisert gjennom lov av 9. juni 1972). Den ble inngått for 30 år. Gjennom 1972-konvensjonen ble de svenske samers sommerbeiteområder i Nordland og Troms vesentlig redusert sammenliknet med beiteområdene regulert i 1919-konvensjonen (med henholdsvis rundt 67 og 70 prosent). De norske samene fikk dessuten enerett til visse områder i Sverige for vinterbeiting. I 1997 ble det nedsatt en felles norsk-svensk reinbeitekommisjon som i 2001 fremla forslag til en ny reinbeitekonvensjon. Samme år ble konvensjonen fra 1972 forlenget til 30. april 2005. Forhandlingene mellom Norge og Sverige ble brutt våren 2005 og konvensjonen trådte ut av kraft 1. mai 2005. Reglene i loven av 1972 (som ikke lenger inneholder noen henvisning til konvensjonen) ble ensidig forlenget fra norsk side under betegnelsen grensereinbeiteloven.
Nye forhandlinger kom i gang høsten 2005 og denne gang er sametingene i de to land i høyere grad trukket inn. Forslag til ny konvensjon ble fremlagt i 2009, men er ennå ikke (i 2021) ratifisert av verken Norge eller Sverige.
Stengt grense mellom Norge og Finland
Grensetraktaten av 1751 fastsetter også grensen mellom Norge og Finland, og Lappekodisillen gjaldt likeledes her, men i 1852 stengte Russland, som i 1809 fikk herredømme over Finland, grensen for reindrift som et svar på at Norge ikke ville la finske borgere fiske på Finnmarkskysten. Grensen er fortsatt stengt for reindriften. Siden 1922 har Norge og Finland gjennom konvensjoner søkt å hindre at rein fra det ene land kommer inn i det andre. Det ble i 1952 oppnådd enighet om å bygge grensegjerder langs hele den norsk-finske grensen. Gjerdene var ferdigbygd i 1958.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Øyvind Ravna, «Den grenseoverskridende reindriften og beiterettighetene», Lov og Rett, vol. 59, 8, 2020, s. 474–492
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.