(til regi), den kunstnerisk hovedansvarlige i teater-, opera-, film- og fjernsynsproduksjoner; omtrent synonymt med den tidligere betegnelsen sceneinstruktør.
Med regissørens kunst forstår man til dels det samme som ligger i det franske uttrykket mise-en-scène, iscenesettelse, som også er blitt brukt på norsk. Man må imidlertid være klar over at iscenesettelse også kan tolkes så pass omfattende som til å inkludere selve sceneutkastet, altså scenografien. Sceneinstruktør eller bare instruktør blir også brukt på norsk som yrkesbetegnelse for teaterregissøren.
Historisk sett kan man skille mellom iscenesetter og personinstruktør, to funksjoner som man kan si går inn i begrepet regissør og dermed også tilhører regikunsten. Både innenfor teater og film innebærer regikunst at den kunstneriske helhet blir ivaretatt på en syntetiserende måte, dvs. at de forskjellige elementene i scenekunstverket eller filmen skal være avpasset til hverandre, slik at de fungerer som en helhet. Dette ligger i tradisjonen fra mise-en-scènes begynnelse på 1800-tallet og utviklingen av det moderne regiteater på 1900-tallet. I eldre nordisk teater var regissøren den teaterfunksjonær som hadde det daglige oppsyn med den praktiske avvikling av en forestilling, det som senere er blitt inspisientens oppgave. Både i nordisk og internasjonalt teater var det til og med 1800-tallet skuespillerne som hadde det kunstneriske hovedansvaret. Fremveksten de første tiår av 1900-tallet av sterke teaterteoretikere og instruktører som Piscator, Craig, Brecht og Reinhardt, førte til et skifte, slik at regissøren etter hvert overtok det kunstneriske ansvaret.