regionalisme (arkitektur)

Regionalisme er i nyere terminologi arkitektur som legger vekt på lokale, stedegne særtrekk fremfor idealer fra internasjonale strømninger.

Begrepet kan føres tilbake til Vitruvius, som i sin sjette bok om arkitektur snakker om å ta hensyn til landet og klimaet der et hus skal bygges. Som betegnelse på en retning har det oftest vært brukt om den ekspressive, organiske arkitekturen etter andre verdenskrig, som hos Alvar Aalto og i mer avdempet form hos Knut Knutsen. Gjennom de siste tiårenes utvikling av internasjonal arkitektur synes en generell tendens til å tillegge de regionale betingelser stadig større vekt. Viktig i den sammenhengen er den norske arkitekturteoretikeren Christian Norberg-Schulz' arbeider om stedsforståelse og hans introdusering av begrepet Genus loci, stedets ånd (1979), som en grunnleggende forutsetning for en meningsfylt arkitektur.

I dag rommer regionalismen så vidt forskjellige tendenser som det lokale byggeskikkarbeidet og den radikale kontekstualisme som for eksempel den amerikanske arkitekten Robert Stern er en eksponent for.