Strafflignende reaksjon som, uansett om den blir foretatt av en offentlig myndighet, rettslig sett ikke er straff og ikke forutsetter rettergang og dom. I lovspråket brukes refselse bl.a. om tiltak i skolene, i militære forhold og i fengsler. Når det gjelder offentlige tjenestemenn, brukes om det tilsvarende forhold gjerne uttrykket ordensstraff eller disiplinærstraff. Kroppslig refselse, særlig i form av pryl, var tidligere atskillig i bruk, f.eks. i skolen, men er nå uttrykkelig forbudt. Den strengeste refselse som kan brukes i fengsler, er forlengelse av straffetiden med inntil en måned (fengselsloven av 12. des. 1958 § 26). Om refselse av barn, se hustukt.