reduplikasjon – grammatikk

Uttale
reduplikasjˈon
Etymologi
av lat. 'fordoble'

gjentakelse av et ord eller en del av et ord. I eldre indoeuropeiske språk var reduplikasjon av første stavelse et bøyningselement i verbene, f.eks. latinsk cucurri, perfektum av currere, løpe.