for et stoff som deltar i en kjemisk reaksjon, er forandringen i stoffets konsentrasjon per tidsenhet. Den angir den mengden av et reagerende stoff som forbrukes eller dannes per tidsenhet. Fordi reaksjonshastigheten v i alminnelighet forandres med tiden, uttrykkes den som den deriverte av konsentrasjonen c med hensyn til tiden t, dvs. ved uttrykket
hvor fortegnet + angir at konsentrasjonen øker, fortegnet – at konsentrasjonen avtar.
En reaksjons orden blir bestemt ved reaksjonshastighetens avhengighet av konsentrasjonen. En reaksjon A = B + C sies å være av 1. orden når reaksjonshastigheten v er bestemt ved uttrykket
Reaksjonen A + B = C + D er av 2. orden når
hvor k er en proporsjonalitetsfaktor som kalles hastighetskonstanten. Disse uttrykkene gjelder for reaksjoner som foregår mellom ideelle gasser og mellom løste stoffer i fortynnede løsninger.
Hastighetskonstanten k er sterkt temperaturavhengig. Dermed vil også reaksjonshastigheten være avhengig av temperaturen. For de aller fleste reaksjoner øker reaksjonshastigheten med voksende temperatur. For kjernereaksjoner kan ikke hastigheten påvirkes av temperaturer under 106 °C. For reaksjoner i gassfase eller i løsning kan en temperaturstigning på 10 °C føre til 2–4 ganger så stor reaksjonshastighet. En reaksjon vil derfor ved 100 °C kunne forløpe over 210 = 1024 ganger hurtigere enn ved 0 °C. En reaksjon som ved 100 °C forløper på en time, vil ved 0 °C minst trenge 40 døgn. Reaksjonshastigheten kan ellers økes ved hjelp av katalysatorer.