readymade

I 1917 stilte den franske kunstneren Marcel Duchamp dette urinalet ut i kunstgalleriet 291, som hadde gateadressen 291 Fifth Avenue, Manhattan, New York. Urinalet, som har tittelen Fontene, er plassert på en enkel sokkel og Duchamp har signert det med sitt pseudonym R. Mutt 1917. Ved å flytte en bruksgjenstand fra sin opprinnelige funksjon og plassering på et offentlig toalett til et kunstgalleri innførte Duchamp forståelsen av at det er konteksten og ikke det fysiske verket i seg selv som bestemmer hva det er. Denne tankegangen fikk en enorm innflytelse over hvordan man definerer kunst. Fotografiet av Fontene er tatt av Alfred Stieglitz. Elsa von Freytag-Loringhoven blir av enkelte fagfolk tilskrevet opphavet til Fountain, men den vanlige oppfatningen er at Marcel Duchamp er opphavspersonen.
.
Lisens: Public Domain
God (Gud), utført av Elsa von Freytag- Loringhoven og Morton Schamberg, 1917. Readymaden består av en vannlås som er montert på en gjærsag.
/The Museum of Fine Arts, Houston.
Lisens: Public Domain
Båt i water, aluminium, tre og plast, assemblage utført av Jon Gundersen i 1992. Denne assemblagen er satt sammen av et vaterpass og en trebåt av den typen barn tidligere laget på sløyden (formingsfag på skolen). Kunstverkets konnotasjoner går både i retning av erindringer om noe fortidig og mot vann og sjø (det engelske ordet water) eller rette linjer og flater som er skolens rasjonale.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Triade, assemblage utført av Børre Larsen i 1984. Assemblagen er satt sammen av sykler, hestehaler, støvsugere og sykkelseter. Sammen dannes det en kompleks metafor som er det sentrale i en assemblage.
/Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Readymade er en masseprodusert gjenstand som får kunstnerisk betydning ved at den tas ut av sin opprinnelige kontekst og settes inn i en ny sammenheng. Dette kan for eksempel gjøres ved å presentere readymaden på en kunstutstilling.

Faktaboks

Uttale
rˈedimeid
Etymologi
fra engelsk readymade eller ready-made ‘ferdiglaget’
Også kjent som

ready-made

En 'readymade' trenger ikke tilfredsstille tradisjonelle og akademiske forventninger om komposisjon og «god smak». Den kunstneriske idéen og det tilfeldige valget av gjenstanden er det viktigste.

Betegnelsen readymade ble introdusert omkring 1915 av den franske kunstneren Marcel Duchamp, og gjelder i første omgang hans egne readymades fra årene 1913 til 1921. Duchamps teoretiske tankegang og skapende handling ble over tid godtatt og anerkjent, og har helt frem til samtidskunsten vært en meget sentral del av kunstnerisk virksomhet, særlig i vestlige land.

Marcel Duchamps teori

I april 1917, da Marcel Duchamp bodde i New York, ønsket han å delta på en kollektiv utstilling som fant sted i Grand Central Palace. Utstillingen ble arrangert av Society of Independent Artists. Under pseudonymet Richard Mutt sendte Duchamp inn et hvitt urinal i porselen med tittelen Fountain (Fontene). Til tross for at utstillingen hadde fri innsendelse uten bedømmelseskomité, ble Duchamps Fountain ikke vist sammen sammen med de andre innsendte kunstverkene.

Duchamps Fountain ble derimot stilt ut for en kort periode i kunstgalleriet 291 (Fifth Avenue, Manhattan). Dette utstillingsstedet ble drevet av Alfred Stieglitz. Stieglitz fotograferte Fountain lagt på ryggen på en provisorisk sokkel. Dette fotografiet og en forklarende tekst med overskriften «The Richard Mutt Case» ble publisert i tidsskriftet The Blind Man i mai 1917.

I teksten blir det lagt vekt på at valget av urinalet er en kreativ handling. Det blir hevdet at urinalets praktiske virkemåte bortfaller når den isoleres og fjernes fra dens opprinnelig funksjon. Ved å gi urinalet en tittel og stille det ut på en kunstutstilling, får det en ny identitet og mening.

Med Fountain som eksempel formulerte Duchamp tre teoretiske spørsmål: «Hva er kunst?», «Hvordan skal man forklare og begrunne en definisjon av kunst?» og «Hvem skal velge ut kunsten som skal vises på en utstilling?».

Readymade etter Duchamp

Duchamp signerte og daterte Fountain: «R. Mutt 1917». Det åpnet for å endre den masseproduserte gjenstanden og eventuelt sette den sammen med andre gjenstander. En readymade som ble endret på denne måten, ble omtalt som «assisted readymade» («hjulpet» eller «bearbeidet readymade»).

Readymades i bearbeidet form ledet nokså fort frem til en type skulptur som kalles assemblage. Det var særlig i bearbeidet form at Duchamps eksempel fikk tilslutning fra dadaistiske kunstnere i Paris og New York. Et aktuelt navn er Man Ray.

Prinsippet bak Duchamps readymades fikk mange tilhengere på 1900-tallet, og interessen har holdt seg helt frem til samtidskunsten. Det gjelder ikke minst kunstnere som tilhører retningen popkunst. Her kan nevnes Andy Warhol. Tilsvarende europeiske kunstnere som har benyttet readymade som ledende prinsipp, er tilknyttet gruppen nouveau réalisme.

Duchamps tankegang omkring readymade fikk dessuten stor betydning for konseptkunsten. Vektlegging av den kunstneriske idéen fremfor den fysiske gjenstanden står her sentralt.

Duchamps tankegang har også fått innpass i norsk kunst. Det ser man ikke minst i kunstverk av eksempelvis Jon Gundersen, Marianne Heske og Børre Larsen.

Readymade som appropriasjon

I USA og Storbritannia ble readymade brukt om klær som er produsert i standardiserte størrelser og i store serier i motsetning til haute couture. I denne betydningen var readymade kjent før Duchamp. Han lånte dermed en betegnelse som allerede var i bruk.

Readymade er således både som gjenstand og betegnelse en appropriasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Foster, Hal et al. (2016). Art Since 1900: Modernism, Antimodernism, Postmodernism. London: Thames & Hudson
  • Svendsen, Lars Fr. H. (2000). Kunst. En begrepsavvikling. Oslo: Universitetsforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Termer og begreper i bildende kunst

Erik Mørstad
Universitetet i Oslo