Carl Gustav Hempel
Carl Gustav Hempel
Av .

Ravneparadokset er ett av flere epistemiske paradokser i erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi. Det problematiserer spesifikt vår forståelse av empirisk- eller observasjonsbasert bekreftelse av ulike teorier, påstander og teser. Paradokset ble oppdaget av den tysk-amerikanske filosofen og logikeren Carl Gustav Hempel i 1940-årene, og er derfor også kjent under navnet Hempels paradoks eller simpelthen Hempels ravner.

Paradokset

Normalt tenker vi gjerne at det som vil tjene som evidens og således styrke eller bekrefte en påstand, vil være en positiv instans av det påstanden omtaler. Hvis eksempelvis påstanden er av formen alle ting x som er F er (også) G, vil vi sies å bekrefte eller styrke denne ved at de x'er vi observerer som F også er eller har egenskapen G. For å ta det eksempelet som Hempel selv brukte: om tesen vår er at alle ravner er svarte, så vil vi normalt tenke at vi bekrefter eller styrker denne ved å observere en rekke ravner og så finne at disse faktisk er svarte. Bekreftelse for vår tese om at alle ravner er svarte vil derfor, naturlig nok, være de ting som både har egenskapen å være en ravn og å være svart. Finner vi derimot en ikke-svart ravn, vil vi ha avkreftet eller falsifisert tesen om at alle ravner er svart.

Det vi også gjerne finner naturlig er at vi ikke styrker en tese om ravners farge ved å observere ting som verken er ravner eller svarte. Om vi for eksempel undersøker flamingoer og finner ut at de er rosa og altså ikke svarte, eller undersøker brente kaffebønner og finner at de er brune og derfor heller ikke svarte, vil de fleste av oss tenke at dette er komplett irrelevante funn i forhold til hvorvidt vi skal tro noe som helst om ravner og deres svarte farge. Men om ravneparadokset er riktig viser det seg derimot at både rosa flamingoer og brune kaffebønner – ja, faktisk enhver ikke-svart ting som ikke er en ravn – vil kunne tjene som evidens eller bekreftelse for tesen om at alle ravner er svarte.

Grunnen til dette er at påstanden alle ravner er svarte er logisk ekvivalent med påstanden om at alle ikke-svarte ting ikke er ravner. Begge disse påstandene sier derfor ett og det samme siden de vil være sanne eller usanne under akkurat samme betingelser. Men slike logisk ekvivalente setninger vil også kunne bekreftes av de samme hendelsene eller observasjonene. Evidens for den ene vil derfor automatisk også telle som evidens og bekreftelse for den ande.

For å vise at alle ravner er svarte, er det riktignok naturlig å vise til observasjoner gjort av svarte ravner. Men for å vise at alle ikke-svarte ting ikke er ravner, vil det derimot være naturlig å undersøke ting som ikke er svarte for å se om de ikke er ravner. Følgelig vil det være naturlig å undersøke noe som eksempelvis er rosa eller brunt – akkurat som våre flamingoer eller kaffebønner – for å se om disse tingene altså ikke er ravner. Men hvis det som er evidens for den ene av disse logisk ekvivalente påstandene også tjener som evidens og bekreftelse for den andre, følger det at en rosa flamingo, en brun kaffebønne og i det hele tatt enhver annen ikke-svart ting som ikke er en ravn, også vil tjene som evidens for at alle ravner er svarte.

Det paradoksale resultatet blir derfor at observasjoner gjort av ikke-svarte ikke-ravner ser ut til å bekrefte en tese om at ravner er svarte på samme måte som funnet av svarte ravner vil låne styrke til en slik tese. Problemet med dette er at det ser ut til å undergrave våre tanker om hvordan det er rasjonelt å gå frem i en vitenskapelig sammenheng for å få bekreftet eller avkreftet det vi tror er sant.

Mulige løsninger

For de aller fleste vil nok utfallet av paradokset – altså at ikke-svarte ikke-ravner styrker tesen om at ravner er svarte – falle en tungt for brystet. Hempel derimot mente at dette resultatet gir en langt bedre forståelse av hva det faktisk innebærer å bekrefte noe. Ifølge han selv er derfor ikke ravneparadokset noe egentlig paradoks. Eksempelet med ravnene viser bare at en del flere ting i universet tjener til å bekrefte en påstand enn det man først skulle tro. Når vi likevel finner det underlig og absurd å tenke at rosa flamingoer og brune kaffebønner bekrefter at alle ravner er svarte, viser det bare at vi har en del bakgrunnsinformasjon med oss inn i situasjonen som gjør at vi normalt undersøker ravner snarere enn flamingoer og kaffebønner. Uten denne informasjonen ville det derimot være naturlig å se en rosa og altså ikke-svart flamingo som bekreftelse for at ravner er svarte fordi det bekrefter at en ikke-svart ting ikke er en ravn.

Et annet forslag som også aksepterer paradoksets resultat er å argumentere for at en rosa flamingo eller en brun kaffebønne bare gir forsvinnende lite bekreftelse for at alle ravner er svarte, slik at det føles som om de ikke styrker tesen om at alle ravner er svarte i det hele tatt. Grunnen til at de gir et så lite bidrag, er at mengden av ikke-svarte ikke-ravner er svært mye større enn mengden ravner. Følgelig vil observasjon av ikke-svarte ikke-ravner låne litt vekt til tesen om at alle ravner er svarte, men dette bidraget vil være langt mindre verdt enn om man observerte ulike ravners farge.

Et tredje forslag har vært at man må kvalifisere de predikatene en benytter i vitenskapelige teorier og påstander av denne typen. Ifølge den amerikanske filosofen Willard van Orman Quine vil det paradoksale resultatet forsvinne om en bare passer på bare å bruke predikater for såkalte naturlige størrelser og grupper («natural kinds»). Mengden av ravner er en slik naturlig kategorisering, mens derimot mengden av ikke-ravner og ikke-svarte ting ikke kategoriserer naturen langs noen naturlige skillelinjer. Følgelig kan man heller ikke bruke ikke-svarte ikke-ravner som en gyldig kategori for å bekrefte vitenskapelige teorier og påstander.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hempel, C., The philosophy of Carl G. Hempel : studies in science, explanation, and rationality, 2000.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg