Tiltak som gir økt avkastning av produksjonsfaktorene, og derfor kan sies å gi en mer fornuftig produksjonsform. Betegnelsen rasjonalisering brukes ofte om alle tiltak som gir økt produktivitet per arbeider (eller timeverk), men det er hensiktsmessig å holde utenfor tilfeller hvor økningen er oppnådd bare ved å øke kapitalinnsatsen per arbeider. Det karakteristiske ved rasjonalisering er en omlegning av metodene slik at man oppnår større avkastning av gitte innsatser av produksjonsfaktorene.
Rasjonaliseringen, særlig den tekniske, har spilt en viktig rolle for produksjonens vekst siden den moderne industris gjennombrudd. Systematisk studium av andre rasjonaliseringsformer ble først tatt opp omkring århundreskiftet. Banebrytende var innsatsen til amerikaneren F. W. Taylor, spesialist i arbeidsrasjonalisering. Se også arbeidsstudier.
Typer
Blant hovedtyper av rasjonalisering har man:
Teknisk rasjonalisering
Teknisk rasjonalisering, innføring av mer effektive hjelpemidler, bedre prosesser o.l.
Organisatorisk rasjonalisering
Organisatorisk rasjonalisering, bl.a. forbedret produksjonsplanlegging, endring i lønnssystem.
Produktrasjonalisering
Produktrasjonalisering, endringer i produktets konstruksjon, som gjør det lettere å fremstille.
Arbeidsrasjonalisering
Arbeidsrasjonalisering, endringer i den enkelte arbeiders arbeidsmåte for å minske belastningen.
Strukturrasjonalisering
Strukturrasjonalisering, tar sikte på å få en mer effektiv bedriftsstruktur i en bransje, bl.a. ved at mindre effektive bedrifter legges ned.