I heraldikken en stilisert krone som settes på toppen av våpenskjoldet og som angir hvilken rang våpeneieren har. Formelt er også kroner som symboliserer monarker som paver, keisere/keiserinner, konger/dronninger og tronarvinger å regne som rangkroner, men heraldiske avbildninger av slike kroner (i dag særlig i en del monarkiers riksvåpen) tar gjerne utgangspunkt i det faktiske utseende til vedkommende monarks krone, som f.eks. den ungarske Stefanskronen, som fremdeles brukes som pryd på republikken Ungarns riksvåpen.
I britisk heraldikk opereres det med fem ulike rangkroner utenom de kongelige: hertugkrone, som har åtte stiliserte jordbærblader i gull på kronens rand; markikrone, med fire jordbærblader i gull alternerende med fire sølvkuler; jarle- eller grevekrone, med åtte jordbærblader og åtte sølvkuler; visegreve-(viscount-)krone, med 16 sølvkuler; og baron- eller friherrekrone, som har seks sølvkuler langs randen.
I nordisk heraldikk skilles det mellom tre ulike rangkroner under fyrsterang – grevekrone, friherrekrone og en krone for adelige uten tittel.