et uttrykk for en viss offentlig verdighet; kan tilkjennegis f.eks. ved tittel (etatsråd, kanselliråd osv.) eller ved en særlig tiltaleform (eksellense, velbårenhet osv.), ved plassering i offentlige prosesjoner og ved offisielle seremonier og fester (gang og sete). Rang kan tilkomme en person på grunn av byrd (fyrstelig eller adelig fødsel), embetsstilling m.m., eller ekteskap med en som har rang. Et rangvesen har eksistert i de fleste land, ofte med detaljerte rangordninger. Innenfor det dansk-norske monarki eksisterte det f.eks. en svært detaljert rangfølge, som fortsatt er i bruk i Danmark.
I Norge bestemmer Grunnlovens § 23 at Kongen ikke kan meddele annen rang og tittel enn den ethvert embete medfører. Videre sies at en embetsmann som avskjediges i nåde, beholder sitt embetes tittel og rang (noe som for øvrig ikke gjelder statsrådets medlemmer). Bestemmelser om embetsrang (derunder også hoffrang) ble opprinnelig gitt ved kgl. reglement 1820. Senere er det utferdiget hoffresolusjoner om hoffrang, mens bestemmelsene om embetsrang er opphevet. Se hoff.