i videste forstand den teknikk som har tilknytning til overføring av informasjon med elektromagnetiske bølger (radiobølger). Radioteknikk har sin opprinnelse i J. C. Maxwells teoretiske oppdagelse 1865 av at alle forandringer i elektriske og magnetiske felter forplantes utover i rommet som bølger. I 1887 påviste H. Hertz eksperimentelt at elektromagnetiske bølger eksisterte. Radiorøret ble oppfunnet 1902 (diode) og 1907 (triode). Transistoren ble oppfunnet 1948. Disse fundamentale oppdagelsene og oppfinnelsene gav grunnlaget for utviklingen av trådløs telegrafi og telefoni.
Tidligere omfattet begrepet radioteknikk også instrumenter og utstyr som var bygd opp ved hjelp av radiorør, f.eks. sonar, radar, elektroniske instrumenter generelt. Nå benyttes begrepet elektronikk som det omfattende begrepet, mens radioteknikk er forbeholdt teknikken som knytter seg til radiosendere og mottagere for alle formål. Se radio.