En gruppe av atomer som inngår i en forbindelses molekyl og forblir uforandret selv om forbindelsen gjennomgår forskjellige kjemiske reaksjoner. Av enkle radikaler kan nevnes metyl, CH3-, og etyl, CH3CH2-.
Etan, C2H6, kan oppfattes som en forbindelse av to metylradikaler: CH3-CH3. Tidligere var man av den oppfatning at radikaler ikke kunne eksistere i fri tilstand. Men omkring 1900 viste M. Gomberg at når de seks hydrogenatomene i etan erstattes med fenylgrupper, C6H5, er det dannede heksafenyletan i løst tilstand delvis dissosiert i det frie, sterkt gulfargede og meget reaktive radikal trifenylmetyl etter ligningen:
(C6H5)3C–C(C6H5)3⇆2(C6H5)3C.
Mens det i dette tilfellet bare er en liten brøkdel av stoffet som er dissosiert, har man senere fremstilt andre forbindelser, hvor dissosiasjonen er nesten fullstendig. Også de enkle radikaler metyl og etyl er fremstilt i fri tilstand, men deres levetid er uhyre kort, idet de parvis forbinder seg til henholdsvis etan og butan. Erkjennelsen av at frie radikaler kan eksistere, har bidratt sterkt til forståelsen av mange kjemiske reaksjoner, f.eks. friradikal-polymerisasjon. Se for øvrig syreradikal.