rabies

rabies, vanligvis dødelig forløpende virussykdom som angriper nervesystemet. Den forekommer først og fremst hos kjøttetende dyr, men andre pattedyrarter, inkludert mennesket, kan også smittes. Smittestoffet er et Lyssa-virus i familien Rhabdoviridae. De aller fleste infeksjoner oppstår ved bitt av infiserte dyr som utskiller virus med spyttet. Virus binder seg til perifere nerveforgreninger og vandrer så langs nervebanene til ryggmarg og hjerne, der det skjer en oppformering. Det medfører skader på nervevevet med derav følgende symptomer, samtidig som at virus sprer seg også til andre organer, bl.a. spyttkjertlene. Inkubasjonstiden er i de fleste tilfeller tre til åtte uker, men den kan være fra en uke opptil et år. Den er kortest etter bittskader i hode-/halsregionen og oftest kortere hos små enn hos store dyr.

Forløp

Utviklingen av de kliniske symptomene deles i tre stadier. Prodromalstadiet (av gr. 'forvarsel') varer 1–3 dager og symptomene er lite spesifikke. Dyrene kan bli engstelige eller tammere enn normalt. Eksitasjonsstadiet varer 3–4 dager. Dyrene oppfører seg klart unormalt, er hyperaktive og irritable. All frykt for naturlige fiender er borte. Dyrene blir rasende og kan gå løs på gjenstander, andre dyr og mennesker. Det er dette stadiet som har gitt opphav til betegnelsen hundegalskap. Lammelsesstadiet varer 1–4 dager. Balanseevnen svekkes, musklene i kjever og svelg lammes, med resulterende spyttflod. Etter hvert lammes også kroppsmusklene, og døden inntrer på grunn av respirasjonssvikt.

Utbredelse og mottiltak

Rabies finnes på alle kontinenter bortsett fra Australia og Antarktis. I Europa varierer forekomsten fra land til land, med flest tilfeller i Tyskland og enkelte land i Øst-Europa. Her er det den ville stammen av rødrev som er det viktigste smittereservoaret. De nordiske landene er stadig truet av smitte fra kontinentet. Rabies er aldri blitt påvist hos dyr fra fastlands-Norge, men i perioden 1979–99 ble det påvist 20 tilfeller hos polarrev som ble skutt eller funnet døde på Svalbard. Nylig er det i flere europeiske land innført vaksinasjon av villrev ved bruk av åtevaksine som har vist seg å være svært effektiv. I 1989 ble det rapportert mer enn 24 000 tilfeller av rabies hos dyr i Europa. Tilsvarende tall i 2003 var i underkant av 12 000 (7095 hos ville dyr, 3951 hos husdyr, 33 hos flaggermus og 6 hos mennesker). Nedgangen tilskrives i alt vesentlig bruken av åtevaksinen.

Inntil 1994 måtte hunder og katter som kom til Norge fra de fleste andre land holdes i offentlig karantene. For dyr fra EU-land og tidligere EFTA-tilknyttede land ble deretter denne bestemmelsen opphevet. I stedet kreves det nå vaksinasjon med påfølgende påvisning av antistoffer i blodet. For hunder og katter fra en del andre land enn EU/EØS-området kreves det fire måneder på offentlig godkjent karantenestasjon og påfølgende hjemmekarantene i to måneder.

Mennesket

rabies (SML-artikkel)